stakkarslig oppdatering

Har fortsatt en PC som er særdeles lite samarbeidsvillig.

Vi er ferdige med andre runde ørebetennelse på under to uker.

Nå som såret over øyet til minstemann har grodd så kan dere banne på at noe annet har skjedd.
Jepp, i dag falt størstemann ned fra en platt på skolen å slo hull i bakhodet.
Han slapp å sy, men han går rundt med masse blod i håret som vi ikke får lov å vaske ut.

Det pågår streik, hvilket betyr at barnehagen er stengt.
Ett stk villdyr hjemme i over en uke begynner å tære på tålmodigheten min.
Stakkars guttungen kjeder seg til døde her hjemme, og finner derfor på alt mulig av pøbelstreker for å sysselsette seg selv.

Jeg lurer på om det fins en enslig liten hytte langt ute i ødemarka hvor jeg kan søke tilflukt.
Jeg tar iallefall skrivepause fra bloggen i en uke til.

Pause

Minstemann er syk med feber ( ja igjen. Eldstemann er syk mer feber ( et resultat av lett bekledning i 17. Mai toget) Ett stk ektemann har vært syk, men har karret seg på bena igjen. Omsider! Pc'n min har tydeligvis bestemt seg for å ta farvel med oss om ikke så lenge. Det høres iallefall slik ut hver gang jeg bruker den. Den ligger på dødsleiet å hyler om nåde. Nå tar jeg blogg pause minst en uke til!

Koseteppe=bakteriebombe

Jeg har nevnt dette elskede koseteppet et par ganger tidligere.
Eller, det var et teppe.... for 4 år siden.
Nå er det degradert til tre stakkarslige filler som såvidt henger sammen.
Ikke at det spiller så stor rolle for villdyret, han elsker dem likevel.
Jeg har ikke noen problemer med at han er så glad i disse kosefillene sine. Det eneste jeg ikke er så begeistret for er måten han bruker dem.
Tidligere var det nok å bare sove med den maltrakterte filla ved siden av seg i sengen.
Eventuelt gni den litt i ansiktet og over nesen for å sovne.

Nå har han fått en ny kosemåte, og filla har fått et nytt navn.
Navnet er altså "Pillekosetepp"
Hvorfor?
Jo det skal jeg si deg.
Han har funnet seg et lite hjørne som han har tvinnet sammen.
Dette hjørnet dyttes da opp i ett stk snørrete nesebor.
Pussig nok syns han dette er behagelig, og han blir frustrert de gangene jeg har vasket filla.
Da er den nemlig myk og god, og den har ikke et hjørne fullt av størknet snørr.
Jeg grøsser ved tanken.
Men han er likevel ganske søt når han ligger der å sover med halve koseteppet sitt stappet opp i nesen.

Hull i hodet

Nok en gang en uke siden sist, men nå har jeg faktisk en skikkelig god unnskyldning.
De forrige har vært bra nok de også (etter min mening) men denne er ihvertfall holdbar.

Forrige torsdag drev jeg ivrig på med husarbeid da de ringte fra barnehagen. Minstemann hadde falt ned fra en benk med hodet først. Han hadde slått et hull i panna som blødde en del.
Da var det bare å stresse nedover for å hente han og få han bort på legekontoret.
Vi slapp inn ganske raskt, og fastlegen konstaterte at her måtte han sy litt.
Gutten var skeptisk ved tanken på det. Og jeg må innrømme at jeg forstår han godt.
De fikk renset såret og deretter satte de ei sprøyte med bedøvelse.
DA startet spetakkelet!

Guttungen syns det var så vondt at han satte i et hyl som hørtes langt ute på venterommet.
Legen fikk ikke engang komme nær han etterpå.
Vi prøvde å være taktiske alle mann, viste fram den nåla de skulle sy med og forklarte at såret "sov" nå etter sprøyta, så derfor kom ikke dette til å bli vondt.
Vel, han lot seg ikke lure.
Han presset seg inn i et hjørne og der satt han som et forskremt sint lite dyr.
Jeg fikk assosiasjoner til en illsint katt om er trengt opp i et hjørne.
Han er ikke særlig samarbeidsvillig når han er redd for å si det slik.
Vi var to som hold han, og legen som tappert prøvde å roe han ned.

De måtte gi opp forsøket på å sy såret. Alt de kunne gjøre var å sette på strips for å lukke såret best mulig.
Vi tuslet gjennom byen etterpå for å ta bussen hjem.
Da begynte det å blø igjen, og det ville jaggu ikke stoppe heller.

Til slutt så måtte vi dra nedover til legevakten for å se om de kunne fikse problemet for oss.
Etter nesten to timer på venterommet begynte noen å bli litt frynsete i nervene.
Ja, det var meg det. Ungen var bare utålmodig.
Det ble heller ikke noe sying av såret når vi endelig slapp inn der.
Ny runde med skriking og hyling, men denne gangen var vi tre stk til å holde fast når legen skulle fikse litt.
De endte med å lime igjen såret.
Han fikk en hanske og en engangssprøyte som belønning fordi han var så flink.
Jeg lurer på om de bare var lettet for at han ikke hadde klort ut øynene på dem.

Helt fram til i dag har han faktisk latt såret være i fred, men nå har han selvfølgelig plukket på det. Jeg må innrømme at jeg er litt spent på hvordan resultatet blir.

Det ble nytt legebesøk i dag også forresten, han har fått ørebetennelse i samme slengen.
Jeg skulle ønske at det var en bonusordning for oss.
Hadde det eksistert så hadde vi snart kvalifisert til å være gullmedlemmer.
VIP behandling og rød løper blant annet.

dumme påfunn og straff

Greit, jeg vet det har gått en hel uke siden jeg skrev sist.
Men jeg føler at tiden aldri strekker til. Det tar ikke all verdens tid å skrive et innlegg, men det er bare et stort tiltak å sette seg ned.
Dessuten har pc`n min vært noe kranglete og sta den siste tiden. Akkurat som eieren med andre ord.
Enkelte dager gidder jeg ikke engang slå den på. Jeg vet nemlig at den kommer til å gå tregt og deretter slå seg av.

Men i dag samarbeider den ganske bra, og da er det tid for et innlegg igjen.

I går var det første mai og det betyr jo en fridag for de aller fleste.
For å unngå at ungene skulle kjede seg til døde her hjemme så tok jeg dem med til den frustrerte husmoren og barna hennes.
Nå må jeg innrømme at det ser ut som vi ikke gjør noe annet om dagene.
Vi er ikke der hele tiden altså, det er bare at jeg ikke skriver særlig ofte de gangene vi IKKE har vært der.
Uansett, vi var ute noen timer i sola før vi trakk oss tilbake innendørs.
Vi voksne drev å bakte makroner inne på kjøkkenet da barna sysselsatte seg på verandaen.
Merk dere, dette er i fjerde etasje.
Hva skjer når en fireåring bestemmer seg for å spytte fra fjerde etasje å deretter treffer en mann i nakken?
En stakkars intetanende mann som stod der å bare skulle grille.

Storebror og den andre tilskueren var rimelig kjappe med å peke ut den skyldige.
Jeg kjente at jeg ikke var særlig lysten på å gå ut på den verandaen å møte det rasende blikket til den mannen som stod nede på bakken.
Jeg kommanderte guttungen ut på verandaen igjen for å be om unnskyldning.
Selv om han ikke hadde tenkt å treffe mannen så sa jeg at han SKULLE be om unnskyldning.
Hvis ikke skulle jeg egenhendig slepe han ned trappene å sette han foran inngangsdøra.
Storebror ropte ned først "han ska si unnskyld! det e lillebroren min og han e bare fire år. Han veit ikke bedre"
Og deretter kom det et spakt "unnskyld" fra den skyldige også.
Vi snek oss uansett ut bakveien da det var på tide å dra derfra.