dumme påfunn og straff

Greit, jeg vet det har gått en hel uke siden jeg skrev sist.
Men jeg føler at tiden aldri strekker til. Det tar ikke all verdens tid å skrive et innlegg, men det er bare et stort tiltak å sette seg ned.
Dessuten har pc`n min vært noe kranglete og sta den siste tiden. Akkurat som eieren med andre ord.
Enkelte dager gidder jeg ikke engang slå den på. Jeg vet nemlig at den kommer til å gå tregt og deretter slå seg av.

Men i dag samarbeider den ganske bra, og da er det tid for et innlegg igjen.

I går var det første mai og det betyr jo en fridag for de aller fleste.
For å unngå at ungene skulle kjede seg til døde her hjemme så tok jeg dem med til den frustrerte husmoren og barna hennes.
Nå må jeg innrømme at det ser ut som vi ikke gjør noe annet om dagene.
Vi er ikke der hele tiden altså, det er bare at jeg ikke skriver særlig ofte de gangene vi IKKE har vært der.
Uansett, vi var ute noen timer i sola før vi trakk oss tilbake innendørs.
Vi voksne drev å bakte makroner inne på kjøkkenet da barna sysselsatte seg på verandaen.
Merk dere, dette er i fjerde etasje.
Hva skjer når en fireåring bestemmer seg for å spytte fra fjerde etasje å deretter treffer en mann i nakken?
En stakkars intetanende mann som stod der å bare skulle grille.

Storebror og den andre tilskueren var rimelig kjappe med å peke ut den skyldige.
Jeg kjente at jeg ikke var særlig lysten på å gå ut på den verandaen å møte det rasende blikket til den mannen som stod nede på bakken.
Jeg kommanderte guttungen ut på verandaen igjen for å be om unnskyldning.
Selv om han ikke hadde tenkt å treffe mannen så sa jeg at han SKULLE be om unnskyldning.
Hvis ikke skulle jeg egenhendig slepe han ned trappene å sette han foran inngangsdøra.
Storebror ropte ned først "han ska si unnskyld! det e lillebroren min og han e bare fire år. Han veit ikke bedre"
Og deretter kom det et spakt "unnskyld" fra den skyldige også.
Vi snek oss uansett ut bakveien da det var på tide å dra derfra.