Hvor lenge var pappa i fengsel?

Barn sier de merkeligste ting.
Noen ganger er det hyggelig, andre ganger så skulle man ønske at de like greit holdt munnen lukket.

Min bedre halvdel var ung og dum for mange år siden.
Han hadde vært å fått tak i ny bil som han skulle kjøre hjem til Trondheim.
På en nokså øde strekning (trodde han) var han nok litt hard på gasspedalen.

Feigingen sendte meg en sms å fortalte at han var glad for at jeg hadde busskort siden han nå var fotgjenger.
Unødvendig å si at jeg ikke var særlig blid når han kom slukøret hjem.
Nå hadde det seg slik at han måtte ha et hyggelig lite møte med en dommer (han hadde ikke særlig til overs for unge gutter som testet ut biler)som bestemte seg for å gi han en lærepenge.
2 uker med pallespikring.
Vel, det virket jo som forventet, han har jo omtrent kjørt som en prest etter dette.
Uansett, dette er mange år siden men vi andre mobber han litt for dette.

Ungene har på ett eller annet vis plukket opp historien, og for noen uker siden hadde jeg med ungene på butikken.
Rett utenfor butikken kom spørsmålet!
"mamma... kor leng va pappa i fengsel?"
Jeg nølte litt, men så fant jeg ut at det var like greit å være ærlig. Så jeg fortalte at han hadde vært litt dum når han var yngre, og at det ikke var lov å kjøre for fort.
Eldstemann har hørt historien før, så han bare nikket og godtok forklaringen.
Minstemann derimot ble litt forvirret, men etter å ha tenkt en stund så roper han med glad stemme.
"Så pappa fikk en sjanse te?? han va snill å da fikk han slipp ut igjen?"
Jeg måtte bare si meg enig i at det stemte.

Det eneste som plager meg er den dagen minstemann bestemmer seg for å fortelle alle barna i barnehagen at "pappa har vært i fengsel, men han var snill så de gav han en sjanse til"