Søskenkrangling

Noen ganger lurer jeg virkelig på om jeg gjorde noe dumt den gangen jeg bestemte meg for å gi eldstemann et småsøsken.
Jeg visste forsåvidt at det ikke kom til å bli fred og harmoni hele tiden, men at det skulle bli rene ville vesten her hjemme var jeg uforberedt på.

Den gangen apekatten ble storebror var han veldig stolt. Han viste fram lillebroren sin ved enhver anledning og han benyttet enhver sjanse til å kose på han.
Ettersom årene har gått har det blitt mindre kos og mere vold.
Vel, volden er det minstemann som hovedsaklig står for, men storebror tar villig igjen.
Hver eneste dag har vi omtrent samme scenario nede i kjellerstua.

*Kræsj Bang Klunk* (lyden av byggetårn som raser)
"Phillip!!! Du ødela tårnet mitt!!!"
"Wæææ" (hylet som kommer når storebror dytter lillebror)
*Knaas* (lyden som kommer når lillebror biter storebror)
"ÆÆÆÆÆ!! HAN BEIT MÆ!!" (trengs det forklaring?)
*KLASK* (lyden som kommer når storebror slår lillebror)
"UÆÆH!!! William SLO MÆ!

Deretter kommer lyden av to stk rabiate unger som kommer løpende opp trappa, ivrig etter å være førstemann.  Begge gråter og skuler stygt på hverandre.
Etter å ha gitt hverandre kos og deretter sagt unnskyld blir freden opprettet en liten stund.
Men det varer ikke særlig lenge.
Minstemann er som en pitbull. Søt å se på, men riktig så farlig om han blir tirret.
Storebror syns selvfølgelig dette er kjempemorsomt, så han bruker enhver anledning til å terge lillebroren sin.
Som oftest går det galt, og den  lille hissige pitbullen setter tennene i han. Gjerne i en arm, men han tar den delen som er nærmest.

Jeg må si jeg gleder meg litt til voksenferie i år.