En skal tidlig krøkes

I går var det den vanlige hjemmedagen for minstemann. Vi valgte å besøke den frustrerte husmoren og hennes to barn slik at dagen skulle gå.
Ingenting er bedre enn to fireåringer som leker sammen i skjønn harmoni.
Det virket iallefall som en flott plan.
Det ingen av oss tenkte på er at to fireåringer sammen kan være like frustrerende som å få lisensregninga fra NRK i posten.
Vi skulle gå til butikken. Det er i teorien egentlig ikke lange spaserturen.
Det tok oss en time.

De skulle plukke stein, bære med seg stein, plukke blomster, gjemme seg og dessuten løpe tulling bortover veien.
Ethvert forsøk fra oss voksne på å irettesette dem litt ble møtt med trassige blikk og lukkede ører.
Da vi var kommet tilbake fra butikken lot vi barna leke ute på lekeplassen slik at vi kunne gå opp å lage noe mat.
Resten av dagen forløp egentlig veldig bra.
Ingen krangling mellom barna, og heller ikke mellom barn og mødre.

Før vi kunne dra hjem så måtte vi innom kjøpesenteret en tur. Min eldste sønn er en kronisk rotekopp, og nå var det gymsokker som stod på handlelisten. Vi har lett over alt etter det gamle paret, men de er som sunket i jorden. Da var det bare å krype til korset og deretter kjøpe nye.
Jeg er skråsikker på at de gamle dukker opp i løpet av noen dager.

Vi tenkte også å ta oss en tur innom polet når vi først hadde det i samme bygg.
Note to myself: En sliten sur og gretten fireåring er ikke noe man ønsker å ha med seg der inne.
Han slo seg vrang, begynte å trave mellom hyllene mens han ropte at han var tørst.
Sjarmerende, hva?
Ikke ville han høre på meg når jeg sa at den slags drikke kun var for voksne.

Nå skjønner jeg hvorfor foreldre så sjeldent tar med seg barna på polet. Ikke fordi de syns det er umoralsk (nå er jeg så sjeldent på polet, så jeg tok han med meg med god samvittighet), men fordi de er redde for at barna skal skjemme dem ut.