Da er det på tide med en ferie igjen!
Det er jo tross alt et helt år siden vi var utenfor Norges grenser (nei, å kjøre over grensa for å handle i Sverige teller ikke)
Jeg er litt ambivalent i forhold til denne turen.
Selvfølgelig gleder jeg meg som en unge til å reise i morgen tidlig. Den trønderske sommeren har så langt ikke vært noe å skryte av.
Norsk sommer er tross alt bare to måneder med dårlig sparkføre.
Derfor er sol og varme svært så velkomment hos meg.
Minuset er jo at jeg gruer meg til å dra fra barna.
Jeg VET at de kommer til å ha det bra her hjemme. Jeg VET dessuten at de bare har godt av å være uten oss en liten stund.
Men jeg kommer til å savne dem sånn!!
Man skulle ikke tro det slik som situasjonen var i går. Da var det søskenkrangling på høyt nivå, og en mor som ble så frustrert at ungene sto i fare for å bli kastet på dør.
Heldigvis er ungene såpass smarte at de gir seg når jeg er på grensen til å bli gal.
Jeg hadde store planer om å finne på noe hyggelig med med ungene (ja, det har jeg til stadighet)
Men den vonde ryggen min har satt en stopper for det.
Det morsomste jeg kan finne på med dem er å ligge på sofaen i mens de ser på tv.
Jeg har klart å kreke meg bort til kjøkkenbenken slik at vi fikk bakt en klippekrans.
Ungene har sirklet rundt brettet hvor den står til heving, jeg antar de gleder seg til å kaste seg over baksten når den er ferdig.
Det gjelder vel egentlig meg også.
Kanskje masse gjærbakst i magen klarer å ta knekken på alle sommerfuglene som svermer der inne. For reisefeberen har slått til!
God tur! :)
SvarSlett