Bendit Cup del 2

I helgen hadde vi gleden av å se guttungen sparke fotball igjen.
Jeg må presisere at jeg er takknemlig for at hans lag ikke skulle spille før klokka to på søndag.
Enkelte andre måtte nemlig møte opp klokka halv åtte.
Hadde det vært tilfelle her i huset så hadde jeg sendt guttungen bortover på egen hånd før jeg hadde krøpet godt under dyna igjen.
Det høres skikkelig ondskapsfullt ut, men seriøst! Jeg er ikke skapt for å stå på sidelinja klokka halv åtte en søndagsmorran samtidig som jeg heier og ser glad ut.

Men vi var som sagt en av de heldige som kunne møte opp litt utpå dagen.
Og etterhvert forvandlet jeg meg fra fornuftig mor til "fotballmamma"
Hun der litt skumle som følger med spillet med falkeblikk, og får ukontrollerte rykninger når ballen nærmer seg mål. Både motstandernes mål og forsåvidt lagets eget mål også.
For det er ikke til å komme ifra at disse kampene er fryktelig spennende.
Og jeg syns det er utrolig gøy når de andre på laget scorer.
Nå hadde det vært enda morsommere om min egen sønn også hadde scoret, men han er av den bedagelige typen som heller rusler etter ballen i sakte tempo.
Slik blir man ikke proffspiller akkurat.
Men så lenge han syns det er gøy og sosialt med fotball så skal han så gjerne få holde på.
Vi får bare bedrive litt løpetrening slik at han kanskje får opp farten litt til neste gang det er kamp.