En skal tidlig krøkes

I går var det den vanlige hjemmedagen for minstemann. Vi valgte å besøke den frustrerte husmoren og hennes to barn slik at dagen skulle gå.
Ingenting er bedre enn to fireåringer som leker sammen i skjønn harmoni.
Det virket iallefall som en flott plan.
Det ingen av oss tenkte på er at to fireåringer sammen kan være like frustrerende som å få lisensregninga fra NRK i posten.
Vi skulle gå til butikken. Det er i teorien egentlig ikke lange spaserturen.
Det tok oss en time.

De skulle plukke stein, bære med seg stein, plukke blomster, gjemme seg og dessuten løpe tulling bortover veien.
Ethvert forsøk fra oss voksne på å irettesette dem litt ble møtt med trassige blikk og lukkede ører.
Da vi var kommet tilbake fra butikken lot vi barna leke ute på lekeplassen slik at vi kunne gå opp å lage noe mat.
Resten av dagen forløp egentlig veldig bra.
Ingen krangling mellom barna, og heller ikke mellom barn og mødre.

Før vi kunne dra hjem så måtte vi innom kjøpesenteret en tur. Min eldste sønn er en kronisk rotekopp, og nå var det gymsokker som stod på handlelisten. Vi har lett over alt etter det gamle paret, men de er som sunket i jorden. Da var det bare å krype til korset og deretter kjøpe nye.
Jeg er skråsikker på at de gamle dukker opp i løpet av noen dager.

Vi tenkte også å ta oss en tur innom polet når vi først hadde det i samme bygg.
Note to myself: En sliten sur og gretten fireåring er ikke noe man ønsker å ha med seg der inne.
Han slo seg vrang, begynte å trave mellom hyllene mens han ropte at han var tørst.
Sjarmerende, hva?
Ikke ville han høre på meg når jeg sa at den slags drikke kun var for voksne.

Nå skjønner jeg hvorfor foreldre så sjeldent tar med seg barna på polet. Ikke fordi de syns det er umoralsk (nå er jeg så sjeldent på polet, så jeg tok han med meg med god samvittighet), men fordi de er redde for at barna skal skjemme dem ut.

Bursdagsfeiring del 3 og 4

Endelig er vi ferdig med barnebursdagene for i år.
Jeg er virkelig takknemlig for det.
Ikke fordi det er en dyr og slitsom affære, men fordi det betyr at det blir en pause fra kakespisingen.
Ikke misforstå meg, jeg elsker jo kaker. Men til og med jeg føler at nok er nok.
Jeg rakk ikke bli lei, men jeg innså at det begynte å gå for langt når det ble kakerester til frokost, lunch og kveldsmat i noen dager.

Vi feiret sammen familien den dagen han fylte år.
Da var det bløtkake, kjeks og hvetebakst som stod på bordet.
2 dager senere var det feiring med venner.
Da ble det servert kakemonster cupcakes (bakt av den frustrerte husmoren), cakepops og en Timmy sjokoladekake.
Jeg undrer på om det var meningen at alt skulle gå litt på tverke den dagen.

Det hele begynte med at den opprinnelige kaken satt fast i formen. Det som skulle se ut som en bil så ut som et jordskred. Halve kaken lå på benken og resten var igjen i formen.
Da var det bare å bake en ny en.
Men ikke søren om jeg skulle bruke den formen om igjen, så da bestemte jeg meg for å bake en langpannekake å pynte etter fantasien.

Den nye kaken stod i ovnen, og jeg skulle lage cakepops.
Det er sjokoladekake som smuldres og så tilsetter man kremost og melis. Så ruller man kuler som man avkjøler. Deretter trer man dem på pinner og glaserer med sjokolade.
Jeg stakk tydeligvis de teite pinnene for langt inn, for midt i pyntinga sank de ned en etter en.
De så skikkelig proffe ut først, og deretter så de ut som noe en 3åring kunne laget.
Jeg kjente at jeg kokte av sinne, og det var en stakkars mann som fikk seg en kjeftskur når han prøvde å roe meg ned.
Det endte med at jeg tok en cakepop å klasket den i benken så det skvatt sjokolade. Deretter rev jeg meg i håret (og ble seende ut deretter)
Det endte med at han ble sur fordi jeg oppførte meg barnslig (hans ord, ikke mine) og forlot kjøkkenet.
Da ringte jeg gråtende til min snille tante som kom å hjalp til med kaken som skulle pyntes.
Selve kaken ble iallefall vellykket.

Vi fikk til å spise cakepops også, selv om de ble liggende på fatet.
Bildet er før jeg begynte å glasere med sjokolade.
De var tross alt vellykket før den tid, jeg blånektet å ta bilde av de der de lå på fatet å så sørgelige ut.

Det var ikke bare jeg som hadde problemer med baksten.
Den frustrerte husmoren kjørte hjemmefra med tolv kakemonster cupcakes.
Hun ankom med åtte.
De fire resterende lå pent strødd i baksetet på bilen.
Litt smørglasur satte litt ekstra farge på barnesetet kan man si.

Men selve festen med syv fireåringer til stede gikk som en drøm.
Noe måtte jo gå bra denne dagen slik at jeg slipper å være traumatisert resten av året.

Bursdagsfeiring del 2

Hvis jeg mot all formodning skulle glemme det en gang, minn meg på at jeg ALDRI MER skal arrangere bursdagsselskap for fler enn 10 unger.
Skulle jeg ha fortrengt hvilket slit dette medfører så slå meg i hodet med noe hardt!

Apekatten fikk jo ønsket sitt oppfylt. Han ba alle guttene i A,B og C klassen til en heidundrendes bursdagsfeiring.
Noen dukket (heldigvis) ikke opp, men likevel ble det 22 unger totalt.

Jeg startet morgenen allerede klokken 6 siden jeg var på jobb.
Da vakten var ferdig bar det rett hjem for å pynte kake og massevis av muffins.

Etterhvert dro vi nedover til skolen for å pynte det rommet vi hadde fått lånt.
Plassering av bord og deretter pådekking av fat, snacks og kopper.
Så var det tid for å varme opp 50 pølser med tilbehør.
Det skulle også blåses opp et stort antall ballonger.
Min dyktige ektemann fikk jobben med å blåse dem opp. Da det gikk opp for han at måtte blåse opp minimum 60 ballonger så gikk han rett i kjelleren (bokstavelig talt) for å hente kompressoren.
Ballongene ble da blåst opp de, så jeg skal ikke klage på måten det ble gjort på.

Selve selskapet gikk nogenlunde smertefritt for seg.
Greit, støynivået var kanskje over gjennomsnittet.
Og vi plukket pølser og potetskruer fra de merkeligste plasser etterpå.
Det ble noen liter brus som måtte tørkes opp fra bord og gulv.
Og jeg har funnet ut at det faktisk finnes unger som ikke liker ballongleker, godterileker eller andre former for organisert underholdning.

De foretrekker heller å løpe som noen tullinger rundt i gangene.
Med unntak av noen skrubbsår og noen småskader så ble det ingen store katastrofer heller.
Bursdagsbarnet var iallefall storfornøyd med både fest og alle gavene.

Bursdagsfeiring del 1

I går hadde apekatten vår bursdag, og det i seg selv var nok grunn til å ikke skrive noe i går.

Jeg stupte i seng rett etter klokka ti fordi jeg var utslitt.

Grunnen til at jeg kaller innlegget bursdagsfeiring del 1 er fordi det kommer enda fler feiringer etter denne. Jeg kjenner at jeg blir matt allerede.

Kommende søndag skal det feires barnebursdag med 24 gjester. 

Jeg har litt lyst til å gråte når jeg tenker på det.

Så 5 dager senere fyller villdyret fire år. Og etter familieselskapet skal jo selvfølgelig ha sin barnebursdag han også. 

Med andre ord, det blir mye kakebaking og slitsomme dager framover.

Men barna er i det minste lykkelige.

Lykkelig var iallefall storgutten min i går når han ble vekket med bursdagssangen.

Vi hadde ikke noe spesielt å servere han så lillebroren hadde tatt med en liten pakke med to kjeks.

Det falt uansett i smak, så bursdagsbarnet satt i sengen å gliste fra øre til øre.

Han gledet seg også til å dra på skolen slik at de kunne synge bursdagssangen til han.

Med en gang ett barn var ute av huset så var det bare å sette i gang med kakebaking og rydding.

Jeg hadde fortsatt tre barn tilstede, så det ble en liten personlig utfordring kan man si.

Villdyret hadde hjemmedag, og så passer jeg jo to små søte frøkner.

Jeg fikk gjort unna det meste siden de tre sysselsatte seg selv med å løpe i ring på kjøkkengulvet.

Tenk, hadde det vært slik hele tiden så kunne jeg godt hatt fire barn permanent.

Etter å ha plukket opp bursdagsbarnet på skolen så bar det avgårde til Egon i tyholttårnet for å spise bursdagsmiddag. Der hadde vi en hyggelig middag før veien gikk hjemover igjen.

Det var jo nemlig tid for kaker og gaver.

Med 11 voksne og 2 barn kan man si at det ble et rimelig stort familieselskap.

Men det virket som alle trivdes til tross for at det ble litt i trangeste laget.

Kakene ble spist, og kaffen ble drukket (til tross for at den var svak på smak)

Guttungen åpnet gaver og var riktig så fornøyd med det han mottok.

En av de største gavene han mottok var flybilletter til London. 

Det falt i smak, særlig med tanke på at han skal få reise med tante, og ingen strenge foreldre.

Her står han å leser kortet hvor det står at han skal få reise på tur

Hurra, nå er påska over

Jeg er faktisk ganske lettet over at påska er over.
Det har blitt spist så mye godsaker at jeg føler meg som et påskeegg selv.
Fylt til randen av godteri.

Men nå er påskeeggene ganske snart tomme, og skuffene like så.
Det betyr en ny frisk start på mandag.
Jeg vet at vi ikke behøver å spise snop som noen tullinger, selv om det ligger i skuffene. Men det er jo nesten umulig å la godteriet være i fred.
Det hører liksom med til kveldskosen.

Ungene har også fått sin del av sukkeret denne påska. 3 egg hver faktisk.
Akkurat det er ikke uvanlig, unger (og voksne for den del) får gjerne mer godteri enn de har behov for.
Men de blir lykkelige, og det tror jeg tannlegen blir også.
Med tanke på tannlegeutgiftene enkelte får etter påske så kan sikkert tannlegen legge gullbelagte takstein på hytta si.

Vi er ikke helt ferdig med det usunne livet ennå.
I kommende uke har apekatten bursdag, og en ukes tid etter følger villdyret etter.
Det betyr en ny runde med kaker og godsaker.
Men i Mai blir det gulrøtter og grovbrød.
Jeg sverger!

Tanntrekking

Tannfellingen er godt i gang her i huset.
Hittil har minst fire tenner forlatt munnen, og det har dukket opp nye voksentenner.
Men nå har vi også fått erfare hvordan det kan gå når tanna ikke vil løsne av seg selv.

Den ene fortanna til størstemann hadde vært løs ei stund, dessverre ikke så løs at det lot seg gjøre å nappe den ut. Men det har gått an å røre litt på den.
Og røre på den, det har vi gjort.
I mange uker faktisk.
Forleden så vi at det begynte å dukke opp en ny tann bak den gamle. Etter noen dager så jeg at den nye tannen hadde begynte å vokse litt for langt bak resten av tennene.
Da var det bare å ta en telefon til tannlegen for å høre om de kunne hjelpe oss.

Det kunne de, og derfor bar det bortover til tannlegen på morgenkvisten.
Vi var litt usikre på om de bare kom til å ta en titt på den, eller om det kom til å bli trekking av den stakkars tanna.
Det ble sistenevnte.
Guttungen tok det veldig pent. Nå må det sies at han bleknet litt når han så sprøyta de skulle bruke til bedøvelsen. Det gjorde nok litt vondt også, men det hjalp å klype mammaen sin litt i hånda.
Da tannlegen fant fram tanga så lukket han øynene, og deretter åpnet han dem meget forundret når tanna var ute etter litt rykk og napp.
Jeg derimot grøsset langt inne i sjela når jeg hørte knekkelydene som kom i det hun tok tak og rykket litt.

Det var en kjempestolt gutt som fikk gå å plukke seg ut en belønning i butikken etterpå. Han var særdeles søt siden bedøvelsen fortsatt satt i. Skikkelig snusleppe med en blodig bomullskompress dyttet inn i munnen.
Jeg vet at dette bildet ikke er direkte vakkert, men det er for de spesielt interesserte (altså familie)

Årets påsketur

Minstemann var kjempeglad da den store dagen kom og vi skulle avgårde på påsketur. Han løp inn til oldemor og oldefar for å fortelle at vi skulle på tur til Kåre.
De var ikke helt sikre på hvem Kåre var, og det er kanskje ikke så rart.
Meg bekjent så skulle vi nemlig til Åre.
Vi reiste sammen et vennepar og deres to barn. Perfekt sammensetning, fire voksne og fire barn.

Vi dro avgårde etter min flittige arbeidsmann var ferdig på jobb. Deretter bar det avgårde mot påskeidyll og massevis av smågodt.
Vel fremme i Sverige så var det hamstring av mat, godsaker og en liten tur innom systembolaget.
Jeg mente jeg fortjente en liten flaske vin på kveldstid etter unger fulle av sukker hadde funnet sengen.
Etter å ha inntatt en himmelsk pizza på kveldstid laget av barna og de vi reiste sammen med så var det tid for litt snop. Og deretter måtte vi prøve å få ungene i seng.
Etter de hadde sovnet var vi også så trøtte at vi stupte i seng like over midnatt.

Lørdag våknet vi til blå himmel og skikkelig fint vær. Da var det bare å spenne på seg skiene å komme seg en liten tur ut.
Pølser, bål og sjokoladeegg var en stor hit for de små. Ja for oss voksne også når jeg tenker meg om.
Maten smaker så mye bedre når man har stekt den på bål.

Etterpå dro vi ned til Holiday Club Åre for å ta en dukkert i bassengene deres. Det satte iallefall ungene pris på.
Det ble god mat og vin denne kvelden også, men det ble også tidlig kveld atter en gang.
Fjellufta kan slite ut noen og en hver.

Søndag tok vi oss en svipptur til Østersund for å handle litt, og så bar det hjemover igjen.
3 1/2 time i bil med barn som krangler er virkelig en utfordring. Jeg er glad for at jeg har evnen til å lukke ørene når det står på som verst.