Hittil har minst fire tenner forlatt munnen, og det har dukket opp nye voksentenner.
Men nå har vi også fått erfare hvordan det kan gå når tanna ikke vil løsne av seg selv.
Den ene fortanna til størstemann hadde vært løs ei stund, dessverre ikke så løs at det lot seg gjøre å nappe den ut. Men det har gått an å røre litt på den.
Og røre på den, det har vi gjort.
I mange uker faktisk.
Forleden så vi at det begynte å dukke opp en ny tann bak den gamle. Etter noen dager så jeg at den nye tannen hadde begynte å vokse litt for langt bak resten av tennene.
Da var det bare å ta en telefon til tannlegen for å høre om de kunne hjelpe oss.
Det kunne de, og derfor bar det bortover til tannlegen på morgenkvisten.
Vi var litt usikre på om de bare kom til å ta en titt på den, eller om det kom til å bli trekking av den stakkars tanna.
Det ble sistenevnte.
Guttungen tok det veldig pent. Nå må det sies at han bleknet litt når han så sprøyta de skulle bruke til bedøvelsen. Det gjorde nok litt vondt også, men det hjalp å klype mammaen sin litt i hånda.
Da tannlegen fant fram tanga så lukket han øynene, og deretter åpnet han dem meget forundret når tanna var ute etter litt rykk og napp.
Jeg derimot grøsset langt inne i sjela når jeg hørte knekkelydene som kom i det hun tok tak og rykket litt.
Det var en kjempestolt gutt som fikk gå å plukke seg ut en belønning i butikken etterpå. Han var særdeles søt siden bedøvelsen fortsatt satt i. Skikkelig snusleppe med en blodig bomullskompress dyttet inn i munnen.
Jeg vet at dette bildet ikke er direkte vakkert, men det er for de spesielt interesserte (altså familie)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar