Bursdagsfeiring del 3 og 4

Endelig er vi ferdig med barnebursdagene for i år.
Jeg er virkelig takknemlig for det.
Ikke fordi det er en dyr og slitsom affære, men fordi det betyr at det blir en pause fra kakespisingen.
Ikke misforstå meg, jeg elsker jo kaker. Men til og med jeg føler at nok er nok.
Jeg rakk ikke bli lei, men jeg innså at det begynte å gå for langt når det ble kakerester til frokost, lunch og kveldsmat i noen dager.

Vi feiret sammen familien den dagen han fylte år.
Da var det bløtkake, kjeks og hvetebakst som stod på bordet.
2 dager senere var det feiring med venner.
Da ble det servert kakemonster cupcakes (bakt av den frustrerte husmoren), cakepops og en Timmy sjokoladekake.
Jeg undrer på om det var meningen at alt skulle gå litt på tverke den dagen.

Det hele begynte med at den opprinnelige kaken satt fast i formen. Det som skulle se ut som en bil så ut som et jordskred. Halve kaken lå på benken og resten var igjen i formen.
Da var det bare å bake en ny en.
Men ikke søren om jeg skulle bruke den formen om igjen, så da bestemte jeg meg for å bake en langpannekake å pynte etter fantasien.

Den nye kaken stod i ovnen, og jeg skulle lage cakepops.
Det er sjokoladekake som smuldres og så tilsetter man kremost og melis. Så ruller man kuler som man avkjøler. Deretter trer man dem på pinner og glaserer med sjokolade.
Jeg stakk tydeligvis de teite pinnene for langt inn, for midt i pyntinga sank de ned en etter en.
De så skikkelig proffe ut først, og deretter så de ut som noe en 3åring kunne laget.
Jeg kjente at jeg kokte av sinne, og det var en stakkars mann som fikk seg en kjeftskur når han prøvde å roe meg ned.
Det endte med at jeg tok en cakepop å klasket den i benken så det skvatt sjokolade. Deretter rev jeg meg i håret (og ble seende ut deretter)
Det endte med at han ble sur fordi jeg oppførte meg barnslig (hans ord, ikke mine) og forlot kjøkkenet.
Da ringte jeg gråtende til min snille tante som kom å hjalp til med kaken som skulle pyntes.
Selve kaken ble iallefall vellykket.

Vi fikk til å spise cakepops også, selv om de ble liggende på fatet.
Bildet er før jeg begynte å glasere med sjokolade.
De var tross alt vellykket før den tid, jeg blånektet å ta bilde av de der de lå på fatet å så sørgelige ut.

Det var ikke bare jeg som hadde problemer med baksten.
Den frustrerte husmoren kjørte hjemmefra med tolv kakemonster cupcakes.
Hun ankom med åtte.
De fire resterende lå pent strødd i baksetet på bilen.
Litt smørglasur satte litt ekstra farge på barnesetet kan man si.

Men selve festen med syv fireåringer til stede gikk som en drøm.
Noe måtte jo gå bra denne dagen slik at jeg slipper å være traumatisert resten av året.