Nå ser vi straks enden på dette året

Nå begynner vi å se enden på dette året, og jeg må ærlig innrømme at det har gått utrolig fort.

I morgen er det nyttårsaften og jeg er spent på om jeg får klasket inn et lite innlegg da også. Jeg ser for meg at mesteparten av morgendagen går med til å lage middag.

I år fikk mannen bestemme middag, og da insisterte han på and.

Vi dro til Meny for å se om de hadde fersk and ( her spares det visst ikke på noe)

Vi var heldige fordi vi fikk slått kloa i den aller siste. Tydelig at det er fler enn min bedre halvdel som er lei av kalkun. Apropos kalkun, jeg kom med noen svake protester på anda når jeg så forskjellen på kiloprisen mellom and og kalkun. Jeg mumlet frem forslaget om at vi like greit kunne dra ned til elva å fange en selv. Men mine protester til tross, Mr. Duck ble med oss hjem, og nå ligger han der ensom, ribbet og kald i kjøleskapet.

Ferskvaresjefen på Meny gav oss gode tips i forhold til tilbehøret. 

Så morgendagens middag blir altså and med urtebakte poteter, pastinakkpuré  smørdampede babygulrøtter, druer stekt i salt (ja det blir spennende) og en god saus.

Jeg må innrømme at jeg gleder meg, og det er litt mer spennende med den type mat enn kalkun og waldorfsalat.

Ungene derimot får kyllingfilet og noe annet tilbehør. Våre kresne barn nekter nemlig å spise Donald til middag. 

(dårlig webcambilde av Mr.Duck siden jeg ikke finner det vanlige kameraet)

Denne helgen er det forresten min jobb(blant mange andre) å holde Norge i gang mens andre raver rundt i champagnefylla med partyhatten på snei. Jeg har tre nattevakter foran meg, så jeg kan bare drømme om å starte det nye året med skallebank. Ikke at jeg hadde ønsket det forøvrig!

Jeg hadde nok ikke dratt på nyttårsfest om jeg så hadde hatt fri. Jeg syns det er koseligere å starte nyåret med mann og barn.

Men nå skal jeg egentlig ikke klage, jeg har hatt fri hele romjula, så da er det bare å brette opp ermene å trå til på jobb de neste nettene.

Ungene har hatt en super dag i dag.

Pappa S (eller som tidligere nevnt Donoren som han kjærlig kalles av min familie) hadde tenkt å ta med seg apekatt sønnen sin ut i dag. Problemet er at apekatten har en lillebror som gjerne vil være med på moroa, og han står ofte igjen med et trist uttrykk når storebror får lov å dra til en annen kul pappa.

I dag fikk han bli med på lekeland, og gjett om det var to fornøyde gutter som kom hjem til oss etterpå.

Pappa S fikk gleden av å kjenne hvordan det er å være tobarnsfar for noen timer. Jeg tror han priser seg lykkelig for at han aldri endte opp med meg, for da hadde dette vært dagligdags.

Dårlig prioritering

Det har fortsatt ikke vært så mye pc tid de siste dagene. (nei, ikke hør på mannen min. Han juger når han påstår at jeg tilbringer halve dagen foran skjermen)

Ungene har vært hjemme, og da har mye av tiden gått med til å sysselsette dem. Iallefall har vi forsøkt.

Dessuten har jeg vært i litt dårlig form. Det kan selvfølgelig skyldes et for høyt inntak av sukker, men jeg velger å tro at det har vært en god gammeldags forkjølelse.

Livet går sin vante gang her i huset, så dere har ikke gått glipp av noe de siste dagene.

Jeg kan jo slenge på statistikk fra de siste dagene som en slags oppsummering.

Antall krangler mellom de voksne : minst 4 (og to av dem har dreid seg om pengeforbruk gitt)

Antall krangler mellom barna: 30?? Vi hører til stadighet følgende fra barnerommet. "Du får ikke bli med mæ hjem, DUMMING"

Antall hyggelige ord til hverandre: ganske mange, særlig fra minstemann når han skal smiske til seg noe godt fra kjøleskapet

Antall sjokolader og annet snacks som har funnet veien ned i magesekken: alt for mange, FY til oss.

Den søte juletid

Jeg vet det har vært særdeles stille her inne for tiden.
Men nå har dagene vært fylt av det vanlige julemaset, og da blir det ikke særlig tid til å skrive.
Jeg hadde tenkt å skrive noen ord i går kveld, men jeg var både for trøtt og for mett til å gjøre et forsøk.
Lillejulaften var jeg i full utvikling til å bli frustrert drage isteden for en velbalansert husmor.
Det meste gikk etter planen på lille julaften, men det var enkelte småting som gjenstod. Stresset begynte å krype langt oppover nakken min, og jeg skulle ønske jeg var liten igjen.
Jula var mye morsommere den gangen man bare kunne kose seg. (fordi det var de andre som stelte i stand alt)
Det hjalp heller ikke at min treningsnarkomane ektemann skulle avgårde på trening på lillejulaften heller. Han hadde kommet seg avgårde på trening hver eneste dag denne uka, og jeg hadde såvidt fått skviset inn to treningsøkter selv fordi det var så mye å gjøre. Da han bestemte seg for å trene når jeg stod midt oppi det verste julestresset kjente jeg at det ulmet inni meg. Jeg var ganske så nære på å hive en pakke rødkål etter han der han nynnende gikk rundt i huset å pakket treningsbagen sin.

Det ble jo jul likevel.
Vi storkoste oss med kalkun, søtpotetmos og stuffing til middag. Desserten ble multekrem og sjokoladepudding. Da det var tid for å pakke opp gavene var ungene i ekstase. Jeg er ganske sikker på at de ble fornøyde i år også. Lyden av papir som ble revet fra hverandre ble noen ganger overdøvet av ville hyl når de så hva som lå inne i pakken.
Det ble til og med noen gaver på oss voksne, det må jo bety at vi har vært snille vi også.
Julenissen kom også en tur på besøk, men han hadde det visst travelt i år siden vi fant en pose med gaver hengende på døren.
Ungene trillet stappmette i seng i halv ti tiden. Det tok ikke lang tid før de sluknet helt i sengene sine.
Vi voksne trillet etter når klokka nærmet seg midnatt. Stappfulle på julekaker, julekonfekt og smågodt.
I dag er det på`n igjen med godsaker. Hurra

Under har vi et bilde av ett stk snill pappa som hjelper villdyret med utgraving fra et dinosaur egg.
Gleden over egget var stor siden det skulle gå an å grave ut en liten dinosaur.
Det ble hakket og pirket veldig lenge, og til slutt var hele egget pulverisert. Det samme var den dumme dinosauren

Vrangpeis

På en skala fra 1-10, hvor stolt blir du når du får rapport om at barnet ditt sier upassende ting i barnehagen?

Jeg hadde vært på jobb i natt, så snilletante var den som stod for levering av barn på skole og i barnehagen i dag. Et meget ærefullt oppdrag må jeg si.
Det er sjeldent noen problemer med å avlevere størstemann, han ser bare fram til å møte kompiser.
Og så tror jeg han syns det er godt å komme vekk fra haukemammas blikk noen timer hver dag.
Minstemann derimot er jo verre.
Han blånekter fortsattt å dra i barnehagen. Det er et mysterium hvorfor.
Jeg har vært i samtale med de ansatte som har fortalt at han har det fint etter jeg har dratt. Det er en liten trøst, men den hjelper lite når jeg hver morgen har en hysterisk treåring hengende fast i foten min.
Hadde han mistrivdes hele tiden så hadde jeg tatt han ut av barnehagen på dagen, men det virker ikke som det er der problemet ligger.
Jeg mistenker at han trives aller best hjemme hvor alt skjer i hans eget tempo, og hvor han kan være hersker i eget slott. En annen grunn er at han hater å være ute i kulda. Når ungene har utetid er det en særdeles miserabel liten gutt som piner seg ut i det kalde været.
Han bør være glad for at vi ikke bor i Kirkenes.

I dag ville han heller ikke på barnehagen, til tross for at det skulle være nissefest.
Tante fikk levert han uten alt for mange protester.
Da jeg kom for å hente han fikk jeg høre av ene barnehagetanten at han ikke hadde vært særlig samarbeidsvillig når de skulle ut for å leke.
Han ville ikke ut
Han ville ikke kle på seg
Han ville ikke høre etter

Og når han skjønte at han ikke hadde noe valg, da tydde han til sitt første og beste våpen.
En saftig fornærmelse ble slengt avgårde. "DUST"
Han fikk en irettesettelse av den fornærmede barnehagetanten, og det ble jammen meg en liten alvorsprat med meg også etterpå når jeg fikk høre om dette.
Jaja, det er vel bare å venne seg til det.
Jeg er forberedt på verre ord slengt etter meg etterhvert som han blir større.
Keep`em comming.

Love actually

Ingen jul uten filmer som gir den rette julestemningen.
Ungene har hygget seg med gamle Disneyfilmer i dag som har forskjellige juletemaer.
Det har vært riktig så koselig her i dag.
Vi har også unnagjort runde to av det store pepperkakebake maratonet.
Nå gjenstår det bare en siste runde på onsdag.
Jeg mistenker at vi kommer til å leve på pepperkaker fram til påsken.

Etter ungene var trygt og godt i seng så var det mor sin tur til å kose seg med julefilm.
Love actually er virkelig en av de filmene jeg kan se mange ganger uten å bli lei.
Den er både søt og morsom samtidig som den er litt trist.

Det blir kanskje feil å si litt trist.
Jeg har snufset både to og tre ganger iløpet av filmen.
Da det rant noen stakkarslige tårer nedover kinnene merket jeg at mannen så oppgitt på meg.
Jeg lever meg litt for mye inn i filmen tror jeg.
Heldigvis skulle det ikke mer til enn en neve med fløtekarameller for å få meg i litt bedre humør.

I morgen blir det (forhåpentligvis) en siste runde til byen for å få tak i den aller siste gaven som jeg mangler. Så burde jeg vel fortsette med julevasken.
Deretter er det avslutning på allidretten til apekatten. Gutteforeldrene skal ha med kake, så jeg må på med forklet i morgen også.
Jeg lurer faktisk på om jeg for en gangs skyld skal jukse litt. 1-2-3 kake er lov når man har det travelt, ikke sant?

17. desember

Ja nå er det snart jul.
Ferdig med julegaver? Check
Planlagt julemiddagen og desserten? Check
Ferdig med julerengjøring? eeeh... Nei, ikke helt. Vi har forsåvidt begynt.


Jeg tømte den ene skuffen på kjøkkenet for 2 uker siden slik at jeg fikk støvsugd oppi den. Men uten om det så har vi ikke kommet særlig langt.
Kanskje på tide å gjøre det snart.

Jeg er derimot nesten i mål med julens godsaker. Her bakes det småkaker og lages konfekt til den store gullmedalje.

Vi har:
Brente mandler (ok, her må vi vel lage litt mer siden det nesten er tomt)

Mintkuler (undres på om det må fylles på litt der også. Innholdet i boksen har av en eller annen merkelig grunn minket de siste dagene.

Fløtekarameller. De får jeg ha i fred siden mannen syns de smakte for mye smør.Jeg orker ikke en gang bli fornærmet for det siden jeg brukte to dager på å få dem bra. Med bra mener jeg bra på smak. Utseendet kunne kanskje vært litt bedre.

Gløgg og pepperkakekuler. Høres sært ut, men er fryktelig godt.

Oreokuler. Kuler som er laget av oreokjeks og kremost som blir dyppet i sjokolade. (Jeg må innrømme at jeg har jukset litt. Jeg stod foran kjekshylla på rema å så at Dots var rimeligere enn Oreo. Så hvis jeg skal være skikkelig nøye på det så har jeg laget Dotskuler)

Pepperkaker (og mer skal det bli. Vi har 3 kg deig igjen!)

Marsipan

Hvis dette hadde vært et eventyr så hadde det hett "familien som gikk på kjøkkenet for å spise seg fete"

Takk lov for at det bare er jul en gang i året.

Den søte ønskelisten

Apekatten kom hjem fra skolen i dag, stolt som en hane med en ønskeliste han hadde skrevet helt alene. Jeg visste at jeg kom til å bli kjempestolt den dagen når han begynte å skrive, men jeg var ikke forberedt på å bli SÅ rørt som jeg faktisk ble.

Først kjente jeg morshjertet svulme litt ekstra.

Deretter ble jeg rammet av et snørr og tårer sammenbrudd hvor jeg såvidt fikk hulket frem hvor flink han hadde vært og hvor stolt jeg var av han.

Problemet med denne ønskelisten er at han ikke får noe av det han ønsker seg.

Vi har allerede kjøpt julegavene for i år.

Men med tanke på hvor flink han var til å skrive så burde han nesten få noen av tingene i ren belønning.

Listen var som følger:

Beyblade - unyttige lekesaker(mors mening) som er kjempekule og skikkelig IN for tiden (apekattens mening)

Pstol - det mangler en i

Yulebrila- det skal enkelt og greit være julebriller. Etter litt forklaring skjønte jeg at det var snowboardbriller han mente

Pese - Pc selvfølgelig! Gutten er da like avhengig av datamaskin som foreldrene

Ræsærbill - den sier seg selv

Spionfly - ja, det høres egentlig litt spennende ut

Yulesykkel - betyr egentlig sykkel med vinterdekk sånn at han kan sykle på vinteren!

Tevepåromet - enhver unge ønsker seg vel tv på rommet, så det ønsket skjønner jeg godt

Motorsykkel

Pult - han må jo ha et sted å sette pc`n.

Bliatfin - betyr en fin blyant (denne gaven skal vi vel kunne fikse)

Spionjakke - ja jøss, det vil jeg også ha!

Viskelær - selvfølgelig kan vi etterkomme dette ønsket også.

Pænekåt - denne fikk meg til å klø meg i hodet en stund, men det viste seg at det betydde pengekort. Gutten ønsker seg rett og slett et mastercard. NO WAY Jose!

Luciadagen

Barnehagen har tradisjon med frokost for store og små på denne dagen.

Etter maten pleier de små håpefulle gå rundt i barnehagen ikledd hvitt og med lys.

Villdyret var pent nødt til å bruke en litt feminin kjole i dag. Det var det eneste hvite vi hadde liggende her i huset som kunne passe til anledningen.

Ikke at det var noe galt med antrekket, men kjolen hadde litt blonder på ermene og på kragen.

Heldigvis gikk det an å brette det ned slik at guttungen min ikke så ut som ei jente med en dårlig hårklipp.

Problemene oppstod når det var tid for å stille opp.

Da fikk han plutselig for seg at han ikke ville være med på dette. Han satte i et hyl og løp avgårde. Når han oppdaget at en av barnehagetantene var hakk i hel så løp han bare enda fortere. Og vips så stupte han under et av bordene.

Der satt han med et meget surt uttrykk og ristet på hodet hver gang vi spurte om han ville komme ut.

Han kom krabbende frem når de var på den andre runden rundt i barnehagen.

Det ble en liten runde, men han kom pilende opp i fanget mitt igjen når det var tid for sang.

Han skulle så absolutt ikke synge!

Det var likevel en koselig morgen. Jeg kan godt venne meg til å få frokost servert i barnehagen. Men jeg må si at jeg er litt skuffet over at vi ikke fikk servert lussekatter.

Det hadde vært en fin fin avslutning på frokosten det.

Dumme mamma

Jada, vi har kommet til den fasen.

At mamma er den desidert dummeste personen som eksisterer.

Jeg må vel og merke legge til at det er meg det handler om, ikke MIN mor.

Selv om jeg helt sikkert har tenkt det samme om henne noen ganger også.

Villdyret har karisma til tusen, men han er også sta som et halvgammelt esel.

Ting skal gjerne skje på hans måte, og selvfølgelig på hans premisser.

Hvis ikke det går i orden så får man jammen passet påskrevet.

Jeg mistenker at guttungen kommer til å bli torpedo når han blir voksen.

Han har nemlig begynt å komme med trusler når han ikke får det som han vil.

"Hvis du e streng med mæ så kjem PIPPI i morra å kaste dæ ut! Hu e sterk og hu klare å løft dæ"

Den trusselen der brukes hyppig.

Det som er synd er at han ikke får den reaksjonen han ønsker.

Jeg mistenker at han forventer at jeg skal kaste meg skjelvende på kne mens jeg ber om forlatelse. Jeg ender dessverre opp med et skeivt glis og tilhørende latter når han setter igang med skremmetaktikken sin.

Og når det ikke fungerer å skremme meg med Pippi så tyr han til nest beste metode.

Et surt blikk og påfølgende kommentar "dumme mamma!!"

Brente mandler

Ingen jul uten brente mandler sier mange.

Derfor måtte jeg gi meg i kast med en stor porsjon i dag slik at vi har noe vi kan servere til slekta.

Apekatten rynket stygt på nesen når han så hva jeg drev på med. Han liker ikke mandler, det er egentlig ganske fint siden det blir mer på oss.

Villdyret på sin side elsker både nøtter og mandler så her må vi nok passe på godsakene.

Etter å målt opp mandlene fikk villdyret æren av å tømme de opp i stekepannen. Deretter skulle han få tømme oppi melis. Problemet var at han tømte all melisen oppi kasserollen med gløgg som stod ved siden av. Vi fikk da reddet det meste.

Det begynte å koke opp, og Apekatten så enda mer skeptisk ut.

"Det lukte hestemøkk" smalt det plustselig.

Han så at mammaen fikk et lite stramt drag over munnen, og da skyndte han seg å legge til "nei nei, ikke hestemøkk! men sånn som det lukte i stallen vettu"

Jeg var litt usikker på om de var ferdige eller ei. De fleste var glaserte, men det var noen som ikke hadde blitt ferdige enda.

Pipingen fra røykvarsleren overbeviste meg om at de var ferdige.

De ser fortsatt bra ut, noen er kanskje litt svarte (de får vi gi bort til de svaksynte) men jeg tror de fleste berget nogenlunde greit.

Ungene på sin side er ikke helt begeistret for min kokkekunskap siden de ble forstyrret midt i spillingen sin når røykvarsleren satte i gang.

Nisseforestilling

1 klassen hadde fremføring i dag med masse forskjellige julesanger.

Apekatten har øvd den siste uken (med varierende entusiasme) for å lære sangene.

Jeg har hatt dyp sympati for ungene siden det var mange sanger, og ikke av de letteste.

Blant annet "vårres jul".

Jeg må bli flinkere til å ta med videokamera når det er slike ting.

Et fotoapparat fanger ikke opp all sjarmen når 60 førsteklassinger står der utkledd som smånisser og synger skjærende falskt.

Merkelig nok så kom jeg i julestemning.

Men jeg vridde meg litt på stolen enkelte ganger når jeg så at apekatten gjorde alt annet enn å synge og stå i ro. Han kikket masse i taket, dro genseren over hodet, skar noen grimaser og var selvfølgelig veldig sjarmerende på sin måte.

Jeg satser på at de andre foreldrene ikke la merke til det, til tross for at han stod på første rad.

Etter forestillingen ble det servert grøt i klasserommene til alle de sultne foreldrene.

I dag hadde vi også kvalitetstid på kjøkkenet. Vi satte sammen pepperkakehuset "Makkverket"

Halvparten av pynten havnet nok i munnen på guttungene, men det er vel halve sjarmen med å sette sammen huset det.

Her presenteres vårt mesterverk "Makkverket"

Julegrøt og pepperkaker

Hvert år har barnehagen tradisjon med julegrøt for store og små.

Jeg gleder meg til det, for det er litt ekstra koselig med slike sammenkomster.

Min bedre halvdel blir også med, til tross for at han IKKE er særlig begeistret for sosiale ting som innebærer andre foreldre.

Ikke at jeg helt skjønner hvorfor.

Han er far på lik linje med de andre mennene som dukker opp. Det er ikke slik at de kommer til å se på han som han er et eksotisk dyr.

Han vil rett og slett bare være en i mengden.

Jeg prøver å forklare han at mange av disse foreldrene kommer vi nok til å forholde oss til både nå og ved senere tid når villdyret blir skolegutt.

Men mine kloke ord går inn det ene øret og ut det andre virker det som.

Etter grøten skal vi avgårde til den frustrerte husmoren for å lage pepperkaker.

Vi har begge en mistanke om at ungene kommer til å spise deig, og deretter stikke av fra all moroa. Akkurat som da vi laget marsipan.

Men skal de bare stikke av fra hele prosessen så får de jaggu ikke smake heller altså! Hmpf..

Jaja, vi voksne klarer vel å aktivisere oss selv med pepperkakedeigen tenker jeg.

Man skulle kanskje hatt gløgg med noe attåt så hadde det iallefall blitt moro å lage pepperkaker.

Dette skulle selvfølgelig vært forbeholdt oss voksne ja.

Jeg tør ikke en gang tenke på hvordan ungene mine hadde oppført seg hvis de hadde drukket seg fulle på rødvinsgløgg.

Apropos det å drikke seg full.

Det gjorde vi IKKE i helgen, til tross for julebord.

Vi begynner tydeligvis å bli gamle siden vi var mest takknemlige for masse god mat og hvile.

Vi drakk selvfølgelig det vi fikk servert (det ville jo vært en skam å takke nei!), men vi gikk ikke amok i baren etterpå. Neida, vi valgte heller å være sosiale en stund, og deretter trekke oss tilbake for å sove.

Dette var vel og merke lørdag.

På fredag hørte jeg rykter om en gjeng som fikk kjeft fordi det var nachspiel på hotellrommet klokka halv tre om natta. Det var en resepsjonist som kom flyvende på sopelimen sin og brukte strengstemmen.

Men det der vet vi iiiiingenting om! *host, kremt*

julebord!

Snart vender vi snuten mot Røros og julebordsweekend.

Det blir forhåpentligvis en helg med mye god mat, julestemning og godt selskap.

Bloggen oppdateres derfor ikke før tidligst søndag kveld (spørs på bakrusen det)

Dagens fakta:

Det snør i dag

Naboen vår er en stor idiot (nei, ikke dere ved siden av oss..dere vet hvem)

Min kjære mann har tannpine (og er noen tusen fattigere etter å ha besøkt tannlegen)

Jeg er kjempesint på meg selv fordi jeg glemte å gjemme ene julegaven til villdyret, og den fant han selvfølgelig. Det kom først et gledeshyl, og deretter et kjempeskuffet hyl når jeg tok fra han gaven og gjemte den. Snakk om å føle seg som den verste mammaen i verden!