Derfor måtte jeg gi meg i kast med en stor porsjon i dag slik at vi har noe vi kan servere til slekta.
Apekatten rynket stygt på nesen når han så hva jeg drev på med. Han liker ikke mandler, det er egentlig ganske fint siden det blir mer på oss.
Villdyret på sin side elsker både nøtter og mandler så her må vi nok passe på godsakene.
Etter å målt opp mandlene fikk villdyret æren av å tømme de opp i stekepannen. Deretter skulle han få tømme oppi melis. Problemet var at han tømte all melisen oppi kasserollen med gløgg som stod ved siden av. Vi fikk da reddet det meste.
Det begynte å koke opp, og Apekatten så enda mer skeptisk ut.
"Det lukte hestemøkk" smalt det plustselig.
Han så at mammaen fikk et lite stramt drag over munnen, og da skyndte han seg å legge til "nei nei, ikke hestemøkk! men sånn som det lukte i stallen vettu"
Jeg var litt usikker på om de var ferdige eller ei. De fleste var glaserte, men det var noen som ikke hadde blitt ferdige enda.
Pipingen fra røykvarsleren overbeviste meg om at de var ferdige.
De ser fortsatt bra ut, noen er kanskje litt svarte (de får vi gi bort til de svaksynte) men jeg tror de fleste berget nogenlunde greit.
Ungene på sin side er ikke helt begeistret for min kokkekunskap siden de ble forstyrret midt i spillingen sin når røykvarsleren satte i gang.
Haha. Synes jeg kan høre kommentarene til apekatten og ikke minst se for meg ansiktsuttrykkene. Du er så flink så. Er sikker på at mandlene havner i magen på minst en av de gamle rimelig kjapt etter at du har satt de frem på bordet. :))
SvarSlett