Luciadagen

Barnehagen har tradisjon med frokost for store og små på denne dagen.

Etter maten pleier de små håpefulle gå rundt i barnehagen ikledd hvitt og med lys.

Villdyret var pent nødt til å bruke en litt feminin kjole i dag. Det var det eneste hvite vi hadde liggende her i huset som kunne passe til anledningen.

Ikke at det var noe galt med antrekket, men kjolen hadde litt blonder på ermene og på kragen.

Heldigvis gikk det an å brette det ned slik at guttungen min ikke så ut som ei jente med en dårlig hårklipp.

Problemene oppstod når det var tid for å stille opp.

Da fikk han plutselig for seg at han ikke ville være med på dette. Han satte i et hyl og løp avgårde. Når han oppdaget at en av barnehagetantene var hakk i hel så løp han bare enda fortere. Og vips så stupte han under et av bordene.

Der satt han med et meget surt uttrykk og ristet på hodet hver gang vi spurte om han ville komme ut.

Han kom krabbende frem når de var på den andre runden rundt i barnehagen.

Det ble en liten runde, men han kom pilende opp i fanget mitt igjen når det var tid for sang.

Han skulle så absolutt ikke synge!

Det var likevel en koselig morgen. Jeg kan godt venne meg til å få frokost servert i barnehagen. Men jeg må si at jeg er litt skuffet over at vi ikke fikk servert lussekatter.

Det hadde vært en fin fin avslutning på frokosten det.