Kosesøndag

I går prøvde vi å finne på noe hyggelig for barnas skyld.
Vi endte opp med å dra på bowling, for det er noe ungene ofte maser etter.
Jeg må innrømme at synet av minstemann med bowlingsko (alt for store selv om vi tok størrelse 28) og bowlingkule er utrolig søtt. Og den herlige entusiasmen han viser når han triller kula avgårde i 5 km/t og velter 4 kjegler.
Han var ikke like fornøyd i går siden han har hatt feber hele helgen. Men det virket da som han hadde det fint mesteparten av tiden.

Apekatten er egentlig like søt. Han har sin egen stil når han kaster, og det er moro å se ansiktsuttrykket hans når han snur seg. Det er ikke vanskelig å se om han er fornøyd eller misfornøyd med egen innsats.
Jeg er på langt nær flink i bowling. Hadde det ikke vært for at vi har det sikkerhetsgjerdet oppe så hadde jeg kastet den ut i renna hver eneste gang.
Et av mine flaueste øyeblikk var da jeg glapp kula og den ble kastet bakover.
Greit, det bragte fram fornøyde knis fra de andre som var til stede.
Ingen kom til skade, bortsett fra stoltheten min.

I går derimot var det jeg som vant. Jeg slo min bedre halvdel med 3 poeng, men det  betyr fortsatt at jeg vant! Hurra!

Da vi kom hjem foret vi ungene med fiskepinner og grønnsaker før vi satte dem igjen en times tid hos bestefar. Vi voksne hadde nemlig en middagsdate på restaurant.
Vi nøt en herlig tre-retters med gratinerte reker, pasta og dessert før vi rullet oss ut i bilen for å hente ungene igjen.

Eneste ulempen med å ha det koselig utenfor husets fire vegger er at det gjorde formen min dårlig.
Jeg har vært dårlig i to uker nå, og det har gått veldig opp og ned. Formen har vært oppegående så lenge jeg har tatt paracet. Men med en gang den er ute av systemet har formen vært på vei ned igjen.
I dag skal jeg bare sove og hvile slik at jeg klarer å komme meg på bena til i morgen.

Skiglede

Vi har drøyd det lengst mulig.
Ingen av oss voksne er særlig glade i det, og vi har vel egentlig håpet at barna heller ikke kom til å bli bitt av basillen. Vi snakker om å gå på ski.
Apekatten fikk ski for 2 år siden, og han syns det er morsomt.

Vi var på obs for å få unna lørdagshandelen da jeg fikk lyst til å se om de hadde noen ski som kunne passe minstemann.
Vi hadde egentlig tenkt å vente med ski til neste år, men jeg har allerede meldt på begge ungene til barnas skidag som går av stabelen neste søndag.
Gutten kan jo ikke delta uten ski, så da måtte vi nesten skaffe oss det snarest mulig.
Først hadde vi tenkt å kjøpe brukt, men han endte opp med helt nye ski og sko til den nette pris av 750 kr.
Men guttungen var så stolt så stolt, så det var definitivt verdt pengene.
Han fikk prøvd seg litt ute i hagen i dag, og jeg må faktisk innrømme at han var flink. Med tanke på at han aldri har hatt ski på bena før så er mor ganske så imponert.

Jeg har ski som ligger nedstøvet i garasjen.
Nå mangler vi bare ski til mannen i huset, så er vi klar for milelange skiturer i skog og mark.

å ro seg unna

Både jeg og minsten har hatt et snev av feber i dag.
Vel, jeg har hatt et snev iallefall. Guttungen har 40 i feber så han er litt hardere rammet.
Vi lå i senga etter middagen for å slappe av litt da følgende samtale fant sted,

Villdyret: du har tjukk mage du (sagt med undring i stemmen og med et påfølgende klapp på magen)

Fornærmet mor: ehm..javel. Det e ikke så pent å si sånn altså

V: koffor ikke det?

Fm: fordi folk kan bli lei sæ når du si sånn. Æ kan bli litt lei mæ æ også

V: jammen! Æ sa ikke dust te dæ!!

Fm: nei, det gjor du ikke. Men det e ikke så pent å si at æ har tjukk mage heller.

V: hm.. nei.. Men da e den bare litt tjukk da


Ingen kan komme å si at guttungen ikke er diplomatisk iallefall.
Nå ligger den lille febersyke i fanget mitt å ser barnetv.
Siden han er syk så gir det meg en god unnskyldning til å dra ut å kjøpe is etterpå.
Det er jo perfekt sykemat for store og små.

Ny favoritt

Forleden dag jaget jeg min bedre halvdel avgårde til 7/11 for å kjøpe is.

Nuvel, jaget og jaget. Han dro vel avgårde ganske så frivillig når jeg tenker meg om.

Han fikk i oppdrag å velge smak på isen siden han måtte trosse kulda (nei, det var ikke så synd på han, han kjørte bil)

Han kom hjem igjen med Ben&Jerrry`s Strawberry Cheescake.

HIMMELSK er det eneste jeg har å si om den saken.

En herlig kombinasjon av jordbærbiter, kjeksbiter og en smak av ostekake.

Gubben likte den særdeles godt han også, til tross for at han egentlig ikke er noen fan av ostekake i seg selv.

Jeg trodde jeg helst foretrakk sjokoladevariantene deres, men jeg må innrømme at det blir strawberry cheescake i helga.

Det kan så være at det koster 60 kr for den lille boksen. Den er jaggu meg verdt det.

Problemet er nå at jeg har så mange favoritter at jeg kommer til å lide valgets kval hver gang vi skal unne oss den.

Neste gang vi er i USA så har jeg store planer om å smake meg igjennom sortimentet. De koster tross alt bare halvparten der borte. Om ikke enda mindre.

Jeg kommer til å vende tilbake fet men lykkelig

Abstinenser

Abstinens er de karakteristiske tegn og symptomer som oppstår når et stoff som forårsaker fysisk avhengighet blir brukt over lengre tid for deretter brått å bli seponert eller få redusert dosering.
Som wikipedia så pent sier det.


Jeg kan få abstinenser av så mangt.
Det ene er å glemme igjen iPoden når jeg drar på trening eller skal ut å gå langt, eller hysteriet når  jeg finner ut at det er tomt for noe godt i skapet.
Den tredje tingen skal jeg nå beskrive for dere.


Lørdag formiddag forsvant plutselig internettilgangen og nå har vi per dags dato vært uten i fire dager.
Det gikk greit den første dagen, for da hadde vi såpass mye å gjøre likevel. Dag to gikk også greit unna, men jeg merket noe frustrasjon i ny og ne.
I går var jeg meget irritert, for da var det på tide å betale regninger og fornye busskortet. Dette gjøres selvfølelig via nettet.
Jeg måtte da reise meg fra sofaen å gå 20 meter inn til mine (reddende engler) besteforeldre som fortsatt hadde nettet i behold.
Jeg fikk da betalt regningene, og samtidig oppdatert meg litt på nettavisene.


Nå tjuvlåner vi nett av dem, så jeg har iallefall muligheten til å skrive et innlegg eller to framover. Det ser nemlig ut som det kan ta litt tid før vi får tilbake vårt eget nett. Den hyggelige mannen fra relacom som måtte vasse i en halvmeter snø ute i hagen fortalte at det mest sannsynlig var brudd på en av ledningene. Det blir mest sannsynlig fikset i løpet av uken.
Jeg vet ikke helt om jeg skal ha håpet oppe eller ei.


Dagen i dag gikk heldigvis fort siden jeg fikk besøk av den frustrerte husmoren. Jeg glemte helt at jeg i det heletatt eier en pc. Vi valgte å være superkreative på kjøkkenet, og stekte derfor opp en haug med vafler. De nøt vi skamløst uten å ofre kaloriene en tanke.

Tannfeen

Egentlig skulle dette innlegget kommet i forrige uke.
Jeg velger å skylde på begynnende demens.
Men bedre sent enn aldri, eller hva?

Apekatten har nå mistet tann nr 5, og han er særdeles fornøyd med det. Den tanna hadde vært løs i evigheter    så det var på tide at den forlot plassen sin.
For å si det sånn, jeg var sikker på at den kom til å forlate munnen lenge før jul.
Jeg hentet guttungen på SFO, og han så ut som han kom rett fra prøveinnspilling til Twilight trilogien (klissete romantisk lovestory mellom vampyr og menneske)
Blid og fornøyd, men med blod rundt hele munnen.
Hele veien gikk han hjemover å rugget på tanna, og jo mer han rugget desto mer blødde det.
Etterhvert fant jeg ut at det var like greit å sette pappaen på saken.
Far og sønn gikk inn på badet, og etter et lite napp var tanna ute.

Det søte i denne historien er jo at gutten tror på tannfeen. Han var kjapp til å finne fram et melkeglass å legge tanna oppi det. Deretter fylte han oppi vann og satte det i vinduskarmen.
Needless to say, jeg var nødt til å grave oppi lommeboka når han hadde sovnet.
Det var en lykkelig gutt som oppdaget dagen etter at tannfeen hadde vært på besøk å lagt igjen 20 kr.
Han grublet litt på hvorvidt tannfeen er en kvinne eller en mann. Jeg prøvde forsiktig å ymte frampå at tannfeen mest sannsynlig er en dame, men han var ikke helt overbevist. Samtalen ble avsluttet med at tannfeen ikke vil vise seg for mennesker, så det er ingen av oss som vet hvordan hun/han ser ut. Eneste vi vet er at det legges igjen penger for hver tann.
Han gleder seg allerede til neste tann faller ut.

Mon tro om det er makabert å samle på tenner i en liten eske?

Fra teppe til fille

Jeg syns å huske at jeg tidligere har nevnt villdyrets kjæreste eiendel.

Altså koseteppet hans.

Vel..

Det VAR kanskje et koseteppe en gang i tiden. Men det har som sagt blitt redusert til en sammenknyttet fillehaug.

Han har uansett elsket denne fillehaugen betingelsesløst.

I dag så jeg at den var døden nær, og jeg begynte å forberede guttungen på at det var på tide å si farvel til koseteppet.

Hyl og tårer var svaret.

Han godtok i noen minutter å få et annet teppe i sengen,men så gikk det opp for han at vi kom til å ta med oss det gamle. Da ble det nok en runde med hyl og tårer.

Det skar i mammahjertet, så jeg måtte tenke alternativt.

Løsningen var å klippe løs masse småbiter og deretter sy fast på en klut.

Jeg er særdeles takknemlig ovenfor min snille bestemor som satte seg ned ved symaskinen for å lage et erstatningsteppe til sitt triste lille oldebarn.

Et riktig flott lite lappeteppe ble det.

Han hadde sovnet av utmattelse og sorg, så han har ikke fått sett resultatet ennå, men jeg gleder meg til å la han få det "nye" teppet sitt i morgen.

Fra fille til teppe igjen!

Morsdag

Jeg har hatt den store gleden av å  være syk de siste dagene.
Det er ikke noe som er bedre enn snufsete nese, sliten kropp og feber.
Merk dere sarkasmen.
Jeg hater å være syk!

Det var EN fordel med å være syk da.
Min bedre halvdel tok på seg rollen som husfar siden jeg var sengeliggende.
Han ryddet på stua og kjøkkenet før han vasket i vei.
Etterpå bestemte han seg for å bake hamburgerbrød til lørdagskosen.
Han var til og med innom butikken å kjøpte en sjokolade for å glede meg.
(nå hadde jeg egentlig skrevet opp smågodt på handlelista, men det ville han ikke kjøpe. Men jeg ble jo glad for å få yndlingssjokoladen min)

Han satte også i gang med å bake morsdagskake.
Jeg hadde foreslått at han skulle lage en kake til meg. Og det oppdraget tok han gjerne på seg.
Han påstod at han aldri hadde bakt kake før, så jeg ba han om å ikke satse på et alt for stort prosjekt.
Men mannen min er visst fryktløs.
Han bakte først sukkerbrød, og deretter satte han i gang med vaniljekrem helt fra bunnen av.
Her snakker vi om å koke opp eggeplommer og vaniljestang.
Jeg skjemmes nesten, for jeg bruker vaniljekrem fra boks!

I dag våknet ungene rundt kvart på sju, men de var snille nok til å la den syke mammaen sin få sove noen timer til. Da klokka slo ni kom de syngende inn på rommet med kort de hadde tegnet.
Min snille mann tuslet ut på kjøkkenet for å lage egg og bacon til meg.
Og utpå dagen var det tid for kake.
Alt i alt er jeg storfornøyd med denne helgen.
Kanskje jeg burde være syk oftere?

Kjapp reaksjon

I går tok jeg med villdyret en liten tur på butikken for å handle noe småting.
Vi skulle storhandle senere på dagen, så jeg var mest ute etter noe vi kunne spise på veien hjem.
Borte ved kjøledisken hadde de barneyoghurt som var satt ned til halv pris. Den sparsomme delen i meg våknet, og jeg tenkte at jeg kunne kjøpe to pakker til gutta.
Villdyret ble veldig fornøyd, og det toppet seg når han fikk lov å legge en pose med minigulrøtter i handlekurven.
Godt plassert ved kassen begynte han å legge varene på båndet.
Plutselig tok kassadamen en blikk på yoghurtpakkene å kommenterte at de hadde gått ut på dato dagen før. (nei, jeg hadde faktisk ikke sjekket datoen)
Hun kunne derfor ikke selge den yoghurten der. Jeg orket ikke traske gjennom butikken for å hente ny yoghurt heller. Dessuten tenkte jeg i mitt stille sinn at det holdt med å kjøpe gulrøttene.
Guttungen på sin side var ikke helt enig i min avgjørelse.
Han ble ekstremt sur fordi det gikk opp for han at yoghurten ble konfiskert av den slemme damen.
Det hjalp heller ikke at vi fortalte han at den var ødelagt.
I ren frustrasjon plukket han opp pakken med minigulrøtter før han iltert kastet den etter butikkdamen.

Man skal være stolt av sine barn. Noen ganger må jeg innrømme at det er vanskelig.

Adoptere en lillesøster

Enkelte dager passer jeg på to skjønne småjenter her hjemme.

Min bedre halvdel syns det var en god idé at jeg ble dagmamma på deltid. Han satset nok på at jeg skulle slutte å mase om flere barn.

Vel, han tok feil.

Jeg er nok fremdeles like babysyk som før. Og det hjelper heller ikke når småjentene er så sjarmerende som de er.

Villdyret var litt skeptisk til å begynne med, mest fordi han mente at jeg bare var hans mamma.

Han var litt engstelig for at han skulle bli byttet ut med nykommerne.

Nå derimot har han vent seg til dem, og han har også fått sansen for dem.

I dag var det bare den ene jentungen som var her, og hun ble med for å hente gutta på SFO og barnehagen.

Hele veien hjem gikk de å maste om at de ville beholde henne.

De syns det var en kjempegod idé å adoptere henne. Vel og merke om mammaen hennes ville gi henne bort.

Første steg på veien var altså å komme hjem og deretter spørre min bedre halvdel om de kunne få beholde babyen om det gikk an.

Men til tross for bedende blikk og myke stemmer så hjalp ikke det.

Min mann har et hjerte av is, og han mente selvfølgelig at det ikke skulle adopteres noen lillesøster. 

Mitt forslag om å produsere selv falt heller ikke i god jord.

Sukk

Dessertmage

Jeg er så glad for at jeg har en såkalt dessertmage.
Middag og annen type mat kan jeg bli så mett så mett av. Men det er alltids plass til dessert.
Hver søndag har mormors stuer (cafe nede i sentrum) tilbud på kake.
Innta så mye kake og kaffe du ønsker for 79 kr.
Vi var innom der en tur i går, og jeg må innrømme at jeg fikk strekt dessertmagen min så det holdt.
Problemet når det settes fram så mange forskjellige kaker er at jeg må smake på alle.
Iallefall prøver jeg på det.
Så i går satte jeg til livs sjokoladekake, yoghurtkake, ostekake og gulrotkake.
To stykker av den himmelske sjokoladekaken.
Jeg tror jeg har et lite problem med å begrense meg. Men det er jo så godt!
Vi kommer nok til å bli fast inventar der på søndagene om jeg får det som jeg vil.

Av en eller annen merkelig grunn så føler jeg at denne bloggen handler mest om min avhengighet til godsaker, og alt det kaoset som oppstår når man har to særdeles oppfinnsomme aktive gutter i hus.
Med andre ord, det blir ikke noe særlig avveksling i innleggene.

Nytt yrke?

Villdyret vil bli brannmann.
Det er vel det eneste yrket han kan se for seg. Storebror vakler mellom forskjellige yrker, og klarer ikke helt å bestemme seg for hva som er mest spennende.
Villdyret er derimot fast bestemt på at han skal bli brannmann slik at han kan kjøre den store brannbilen.
I dag så vi en video som omhandler kroppsbeherskelse, altså en video om poledancing.
Ja, jeg ble mektig imponert.
Nesten så imponert at jeg er på nippet til å be mannen ta med seg et kraftig rør hjem fra jobb som vi kan montere i kjelleren.
Jeg vil også bli så sterk og smidig.
Villdyret ble også særdeles interessert i den videoen.
Etter å ha sett en stund smeller det fra guttungen "sånn der ska æ også lær mæ! Når æ bli sterk som en gorilla"
Vel, hvis han skal bli brannmann kan det jo komme godt med å ha kroppsbeherskelse. Han må jo også skli ned stanga, men jeg ser ikke for meg den samme elegansen.

Forbyttet?

Jeg lurer på hvor det har blitt av mannen min.
Joda, fysisk er han til stede, men det er ikke den mannen jeg ble kjent med.
Jeg ble kjent med en mann (ehm..gutt kanskje vi skal si) som hadde de samme uvanene som meg.
Nemlig gleden av å spise noe godt.
Vi hadde som sagt mange fine kvelder med pizza og fruktsalat de første årene.
Deretter ble det enda mer spising av mat de gangene vi dro på ferieturer.
Vi hadde heller ikke problemer med å ta oss en sjokolade eller noe godt på kvelden.

Det måtte jo gå galt en gang, og det fant vi ut i fjor.
Vi gikk begge på vekta og måtte konstatere at begge måtte gjøre noen små justeringer.
Da var det bare å melde seg inn på treningssenter, samt endre litt kosthold.
Det tok ikke så alt for lang tid før vi var presentable igjen.
Problemet er at mannen min ble byttet ut et sted på veien. Jeg hadde en som likte å sitte i sofaen sammen meg på kveldene. Nå griper han treningsbagen eller squash racketen å løper avgårde så fort han har sjansen.
Jeg har mange ganger måttet krangle meg til at det er min tur til å få trene siden han allerede har fått trent tre ganger den aktuelle uka. Nå regner han ikke squash som trening, så han bruker det som en unnskyldning for å få dra enda en gang.
Ikke vil ha han noe særlig med snacks i huset heller, og det skjærer meg i hjertet.
Du kan ta fra meg mye, men IKKE ta fra meg sjokoladen!!
Hvor har det blitt av min godterspisende sofasittende kosemann?
Og hvorfor har jeg mottatt en treningsnarkoman proteinslukende mann i joggesko?
Jeg syns dette er en dårlig deal.
Frem til han finner en god balanse så kommer jeg til å være litt ekstra snurt.