Forbyttet?

Jeg lurer på hvor det har blitt av mannen min.
Joda, fysisk er han til stede, men det er ikke den mannen jeg ble kjent med.
Jeg ble kjent med en mann (ehm..gutt kanskje vi skal si) som hadde de samme uvanene som meg.
Nemlig gleden av å spise noe godt.
Vi hadde som sagt mange fine kvelder med pizza og fruktsalat de første årene.
Deretter ble det enda mer spising av mat de gangene vi dro på ferieturer.
Vi hadde heller ikke problemer med å ta oss en sjokolade eller noe godt på kvelden.

Det måtte jo gå galt en gang, og det fant vi ut i fjor.
Vi gikk begge på vekta og måtte konstatere at begge måtte gjøre noen små justeringer.
Da var det bare å melde seg inn på treningssenter, samt endre litt kosthold.
Det tok ikke så alt for lang tid før vi var presentable igjen.
Problemet er at mannen min ble byttet ut et sted på veien. Jeg hadde en som likte å sitte i sofaen sammen meg på kveldene. Nå griper han treningsbagen eller squash racketen å løper avgårde så fort han har sjansen.
Jeg har mange ganger måttet krangle meg til at det er min tur til å få trene siden han allerede har fått trent tre ganger den aktuelle uka. Nå regner han ikke squash som trening, så han bruker det som en unnskyldning for å få dra enda en gang.
Ikke vil ha han noe særlig med snacks i huset heller, og det skjærer meg i hjertet.
Du kan ta fra meg mye, men IKKE ta fra meg sjokoladen!!
Hvor har det blitt av min godterspisende sofasittende kosemann?
Og hvorfor har jeg mottatt en treningsnarkoman proteinslukende mann i joggesko?
Jeg syns dette er en dårlig deal.
Frem til han finner en god balanse så kommer jeg til å være litt ekstra snurt.