Kosesøndag

I går prøvde vi å finne på noe hyggelig for barnas skyld.
Vi endte opp med å dra på bowling, for det er noe ungene ofte maser etter.
Jeg må innrømme at synet av minstemann med bowlingsko (alt for store selv om vi tok størrelse 28) og bowlingkule er utrolig søtt. Og den herlige entusiasmen han viser når han triller kula avgårde i 5 km/t og velter 4 kjegler.
Han var ikke like fornøyd i går siden han har hatt feber hele helgen. Men det virket da som han hadde det fint mesteparten av tiden.

Apekatten er egentlig like søt. Han har sin egen stil når han kaster, og det er moro å se ansiktsuttrykket hans når han snur seg. Det er ikke vanskelig å se om han er fornøyd eller misfornøyd med egen innsats.
Jeg er på langt nær flink i bowling. Hadde det ikke vært for at vi har det sikkerhetsgjerdet oppe så hadde jeg kastet den ut i renna hver eneste gang.
Et av mine flaueste øyeblikk var da jeg glapp kula og den ble kastet bakover.
Greit, det bragte fram fornøyde knis fra de andre som var til stede.
Ingen kom til skade, bortsett fra stoltheten min.

I går derimot var det jeg som vant. Jeg slo min bedre halvdel med 3 poeng, men det  betyr fortsatt at jeg vant! Hurra!

Da vi kom hjem foret vi ungene med fiskepinner og grønnsaker før vi satte dem igjen en times tid hos bestefar. Vi voksne hadde nemlig en middagsdate på restaurant.
Vi nøt en herlig tre-retters med gratinerte reker, pasta og dessert før vi rullet oss ut i bilen for å hente ungene igjen.

Eneste ulempen med å ha det koselig utenfor husets fire vegger er at det gjorde formen min dårlig.
Jeg har vært dårlig i to uker nå, og det har gått veldig opp og ned. Formen har vært oppegående så lenge jeg har tatt paracet. Men med en gang den er ute av systemet har formen vært på vei ned igjen.
I dag skal jeg bare sove og hvile slik at jeg klarer å komme meg på bena til i morgen.