Tannfeen

Egentlig skulle dette innlegget kommet i forrige uke.
Jeg velger å skylde på begynnende demens.
Men bedre sent enn aldri, eller hva?

Apekatten har nå mistet tann nr 5, og han er særdeles fornøyd med det. Den tanna hadde vært løs i evigheter    så det var på tide at den forlot plassen sin.
For å si det sånn, jeg var sikker på at den kom til å forlate munnen lenge før jul.
Jeg hentet guttungen på SFO, og han så ut som han kom rett fra prøveinnspilling til Twilight trilogien (klissete romantisk lovestory mellom vampyr og menneske)
Blid og fornøyd, men med blod rundt hele munnen.
Hele veien gikk han hjemover å rugget på tanna, og jo mer han rugget desto mer blødde det.
Etterhvert fant jeg ut at det var like greit å sette pappaen på saken.
Far og sønn gikk inn på badet, og etter et lite napp var tanna ute.

Det søte i denne historien er jo at gutten tror på tannfeen. Han var kjapp til å finne fram et melkeglass å legge tanna oppi det. Deretter fylte han oppi vann og satte det i vinduskarmen.
Needless to say, jeg var nødt til å grave oppi lommeboka når han hadde sovnet.
Det var en lykkelig gutt som oppdaget dagen etter at tannfeen hadde vært på besøk å lagt igjen 20 kr.
Han grublet litt på hvorvidt tannfeen er en kvinne eller en mann. Jeg prøvde forsiktig å ymte frampå at tannfeen mest sannsynlig er en dame, men han var ikke helt overbevist. Samtalen ble avsluttet med at tannfeen ikke vil vise seg for mennesker, så det er ingen av oss som vet hvordan hun/han ser ut. Eneste vi vet er at det legges igjen penger for hver tann.
Han gleder seg allerede til neste tann faller ut.

Mon tro om det er makabert å samle på tenner i en liten eske?