Bakeglede??

En vakker mandags kveld hadde jeg og den frustrerte husmoren planer om å bake makroner.

Hun har nemlig en høyt elsket oppskriftsbok fra Manuela som har en populær bakeblogg på nett.

Egentlig virket det som makronene var lette å lage, og vi tenkte at dette skulle vi klare uten problemer.

Hadde vi visst det vi vet i dag så hadde vi aldri forsøkt.

Først ble den stakkars samboeren hennes sendt avgårde på Meny en gang i forrige uke. Oppdraget hans var å skaffe mandelmel.

Det var ikke bare bare. Han var visstnok nødt til å spørre seg rundt i butikken, og det hjelper lite å vite at du skal ha mandelmel når ingen av de ansatte aner hva det er eller om de har det.

Nuvel, han fikk da tak i det til slutt. 

90 kroner for en 500 grams pakke. Jeg mistenker at han ikke var så fornøyd med vår iver etter å lage makroner.

Så kom som sagt den dagen vi skulle lage dem.

Vi satte i gang med humøret på topp. Kokte sukkerlake, pisket sukker og eggehviter og gjorde klar det kostbare mandelmelet.

Det var litt uklart i oppskriften hvorvidt vi skulle piske til det skummet eller om vi skulle lage marengs, så vi måtte bare prøve oss fram. 

Konsistensen ble helt feil.

Fargen ble helt feil.

Formen ble helt feil.

Vi var ikke sikre på om vi skulle gråte eller le der vi stod ved bakeplaten etter å ha tatt dem ut av ovnen. Egentlig skulle de hatt frosting inni seg, men med det utseendet de hadde så var det et dødfødt prosjekt. Vi fant ut at vi bare skulle spise dem sånn som de var.

Bilder kommer litt senere i dag når jeg har lett opp kameraet igjen.