Ryddesjau

Det tar virkelig en hel dag å tømme et barnerom.
Vi har båret bøker og leker til den store gull medalje i dag.
Heldigvis har vi ikke måttet flytte så langt på det, vi bare plasserer barna nede i kjelleren.
La meg nå presisere at det er to soverom der nede, ikke et lite klamt fangerom.
Det høres litt utrivelig ut å skulle bo nede i kjelleren.
Ungene kommer til å få det bra når vi er ferdige med å få på plass ting.

En ting er sikkert.
Mine barn har ALT FOR MANGE LEKER!
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen.
Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan det kan gå an å samle opp så mye.
Det vrimler av biler, figurer, pokemonkort, duppeditter og lego.
For en herlig følelse å liste seg inn på barnerommet på kvelden for å nusse gutta godnatt, og deretter tråkke på en bit med lego (eller tre) som borrer seg langt inni fotbladet.
Ikke kan man hyle, for da vekker man barna. Og ikke kan man banne, for det er ikke moralsk riktig det heller.

Jeg har fått lurt unna en pose med defekte leker og andre småting som er ødelagt. Den skal jeg skyndte meg å kaste i morgen når de er ute av huset. Det nytter ikke å gjøre det så lenge de er hjemme, for da kommer jeg til å måtte gå til søppelkassa med to gråtende barn som henger i buksebena mine. Jeg er kanskje en urettferdig og slem mamma til tider (deres mening, ikke min) men jeg er ikke helt hjerteløs altså.