For to dager siden (altså søndag 4. mars) var vi på barnas skidag i Granåsen.
Dette er et særdeles populært arrangement, men vi har ikke deltatt tidligere. Nå i år fant vi ut at det var på tide å la ungene prøve seg.
Vi allierte oss med den frustrerte husmoren, samboeren og eldstegutten deres for å få en sosial dag i marka.
Vi startet dagen med å gå en time for å komme frem, barna oppførte seg eksemplarisk med tanke på hvor langt de gikk.
Vel fremme var det å få på de startnummer, og så sende dem mot løypa.
Villdyret har aldri stått på ski før, til tross for at han straks fyller fire. Fy skam til oss som ikke har lært gutten gleden med å gå på ski.
Apekatten har fått prøvd seg litt mer, mest gjennom skole og aktiviteter utenom skoletid.
Vi valgte å sende minstemann i den aller minste løypa.
En liten bue på 200 meter.
Gutten er et født naturtalent, og gikk til mål uten alt for mye knall og fall.
Apekatten ville ikke gå i lilleløypa, han påstod at det var bedre for han å dra i den løypa som var 1,5 km lang, og som startet med oppoverbakke.
Jeg var noe skeptisk først, men plutselig var han allerede på vei opp bakken.
Da var det bare å stille seg klar ved målet for å se om han i det heletatt kom til å dukke opp der.
Gutten kom han, i superfart.
Begge to fikk medalje og sekk med litt småsaker i.
Det er nesten unødvendig å nevne at alle barna var særdeles fornøyde.
Etter vi var ferdige med selve "konkurransen" skygget vi banen så fort som vi kunne. Det var omtrent 5000 barn som deltok, så det sier seg selv hvilket folkehav en måtte bryte seg gjennom.
Etter en lang rusletur oppe i skogen satte vi oss ned for å grille pølser og kose oss med kakao.
Det ble også sjokolade, appelsiner og kjeks.
Skikkelig påskestemning med andre ord.
Storgutt på vei inn i målområdet
Tantehjertet svulmer snart over av stolthet. Håper bare mamma og pappa fortsetter å ta med seg de små ut på skiturer slik at de ikke blir like håpløs som tanta.
SvarSlett