En forsmak på ungdomstiden

Vekkerklokken ringte lystig fem over sju i dag, og jeg prøvde å hoppe ut av sengen med motivasjonen på topp. Merk deg at jeg prøvde.
Det ble ikke akkurat noe morgenfriskt hopp, men jeg kom meg da ut av sengen til slutt.
Vaklet inn på badet samtidig som minstemann.
Han virket mer våken enn meg, og er er egentlig et bra tegn.
Det er nemlig særdeles lite morsomt når han er trøtt og sur etter å ha våknet.

Fem minutter etter gikk jeg ned for å vekke storgutten.
Han  kom tuslende ut fra rommet med et søvnig uttrykk som etterhvert utviklet seg til å bli ganske så surt.
Han deklamerte at han ville være hjemme for å sove i dag.
Jeg fortalte at det kom ikke på tale. Deretter kom den talen som alle foreldre kjenner til.
"Hadde du lagt deg tidligere (eventuelt sovnet tidligere) i går så hadde du ikke vært så trøtt i dag"
Han var tydeligvis i kranglehumøret, for han ble bare enda surere da.
Jeg fikk beskjed om at det var blodig urettferdig at han måtte dra på skolen når jeg kunne ligge her hjemme å sove om dagene.
Unnskyld meg?? Jeg spurte han om han trodde jeg bare lå her å sov når de er ute av huset. Han svarte med et skuldertrekk.
Jeg gav han en leksjon om at hus må ryddes og andre ting må gjøres, men han virket ikke særlig imponert over det. Mitt siste forsvar var at jeg faktisk MÅ sove på dagtid noen ganger når jeg kommer fra nattevakt.

Vi kom oss likevel ut døren til rett tid.
Så begynte problemene igjen.
Jeg spurte om han hadde gjort ferdig alle leksene. Spørsmålet mitt ble belønnet med nok et skuldertrekk.
Jeg begynte da å forklare at leksene hans er viktige, og han har selv et ansvar for å følge opp mest mulig selv.
Denne informasjonen gikk inn det ene øret og ut det andre, helt til jeg sa at han ikke fikk leke på SFO før leksene var gjort ferdig.
Panikken lyste ut av øynene på gutten, og han ble helt skrekkslagen.
Deretter kom et protesthyl, og han fortalte at han ikke kom til å rekke å leke hvis han skulle gjøre lekser.
Da måtte jeg true med at det ikke kom til å bli film og pizza i kveld.

Det endte med at en utrolig sur gutt satt nede i gangen å gjorde ferdig lekser før han tuslet avgårde til SFO.
Jeg fikk faktisk hadeklem før han gikk, til tross for at jeg sikkert var den stolte eier av tittelen "verdens kjipeste mamma"