Kveldshumor

Jeg er i det trøtte hjørnet i kveld. Det fører ofte til at jeg får en særdeles dårlig humor. Bare spør min mann, jeg er sikker på at jeg går han på nervene når jeg er i mitt humoristiske hjørne. Jeg er fæl på dårlige vitser og svart humor. Og hvis jeg er overtrøtt så ender det gjerne i latterkrampe. En gang var det så ille at bikkja vår ble skremt. Hun nektet faktisk å motta kos i noen dager etter.
Kanskje ikke så rart, jeg rullet rundt på gulvet mens tårene spratt.
Jeg elsker faktisk når ting er så morsomt at jeg tror jeg skal le meg i hjel. Noen ganger skulle jeg gjerne ledd, men tør ikke. Som den gangen da morfar falt i rulletrappa på Gardermoen. Da var det bare å sette opp pokerfjes gitt. Tanta mi lo godt vel og merke. Egentlig merkelig at hun ikke ble gjort arveløs den gangen.

Jeg avslutter dette innlegget med en godbit av en vits

Sherlock Holmes og Dr. Watson er på telttur. De slår opp sitt telt under stjernene, og legger seg til å sove. Utpå natten vekker Holmes Dr. Watson. «Watson! Se på stjernene og fortell meg hvilken slutning du kan trekke». Watson svarer: «Jeg ser tusenvis av stjerner, og selv om det kanskje bare er noen få av dem som har planeter er det ikke usannsynlig at enkelte planeter ligner på jorden. Og om enkelte planeter ligner jorden er det også en mulighet for at det finnes liv. Til dette svarer Holmes: «Watson, din tosk, noen har stjålet vårt telt !."

Den som sover..

Tenk å kunne vært en bjørn. Det hadde vært så godt å spist seg stappmett og deretter sovet fram til våren.
Ungene mine liker å sove de også, iallefall så sover de ganske godt natta igjennom.
Men...
De liker IKKE å legge seg. Selv om kroppen omtrent klapper sammen og øynene er halvveis lukket så klarer de ikke å innrømme at de er trøtte.

Minstemann er verst. Det skal protesteres, hyles, argumenteres og hyles litt til før vi får han i seng. Deretter er det litt gråtong. Og plutselig! Boom! Der sover han som en sten.
Hvem skulle tro at han hylte som en stukken gris fem minutter før dette bildet ble tatt?

Selektiv kresen

Noen ganger skjønner jeg meg ikke helt på disse barna mine.
Minstemann er ikke så alt for kresen. Han tør faktisk å smake på det meste vi serverer, og han liker vel 90% av det han får på tallerkenen.
Min eldste sønn derimot kunne hatt kresen som mellomnavn.
Han er ganske så skeptisk til alt som er ukjent, og han har ingen problemer med å si at han ikke liker noe.
Det kan være en riktig hard kamp de gangene vi prøver å introdusere ny mat for han.
Det merkelige er at han ikke liker ting som er typisk "vanlig" mat.
Jeg kunne skjønt det om han hadde nektet å spise blekksprut, snegler eller torskerogn.
Men neida, han hater pytt i panne, paprika og tomat.
Pytt i panne har vi gitt han tre ganger, og alle tre gangene har han kastet opp etter første tygg.
Derfor serverer vi ikke det mer, jeg ble lei av å vaske bordet!
Tomatene har jeg et litt ambivalent forhold til siden han hold på å kveles av en cherrytomat for noen år tilbake. Han ville ikke kjenne smaken av den, og derfor tenkte han at han heller kunne svelge den hel.
Jeg må innrømme at jeg er glad for at jeg kan Heimlich manøveren.
Det kan godt hende at vi hadde hatt ett barn mindre etter den episoden hvis ikke jeg hadde fått den opp igjen. Det er utrolig hvor glad man blir når det plutselig spretter en cherrytomat gjennom rommet og lander på gulvet med et klask.

Det som er litt pussig i forhold til denne kresenheten er at han elsker ketchup, tomatsaus på pizza OG tomatsuppe.
Forstå det den som vil.

Mandag

I dag slet jeg med å finne en bra tittel for dagens innlegg.
Egentlig så slet jeg litt med hva jeg skulle skrive for den del, for det har ikke hendt så mye spennende her de siste dagene.
Jeg kunne jo ha skrevet om hva vi har spist til middag i helgen, eller fortalt om alle de spennende innkjøpene våre.
Men det hadde ikke blitt særlig spennende lesning. Jeg husker nemlig ikke hva vi har spist de siste dagene. Bortsett fra at jeg har spist masse kake.
Og spennende innkjøp? nah... jeg er blakk som en kirkerotte rett og slett. Så det eneste spennende jeg har kjøpt i det siste er et par ullsokker på salg.

Men over til helgen ja.
Vi tok en impulstur over til Storlien for å handle litt på lørdagen. Egentlig hadde vi tenkt å kjøre til Østersund, men siden klokka var ett allerede da vi dro så fant vi ut at det hadde blitt knapt med tid. Det er tross alt nesten fire timer hver vei.
Så fant vi ut at Åre ville være en grei destinasjon.
Vel, etter en og en halv time da vi var kommet rett over grensa fant vi ut at vi var møkklei av å sitte i bil,så da endte vi opp på Storlien istedet.
Min bedre halvdel var litt skuffet, fordi han hadde ønsket å dra til Østersund bare for å kjøpe yndlings yoghurten sin.

Søndag ble en dag hvor vi løp fra kakefat til kakefat. Det var to bursdager som overlappet hverandre, så vi fikk iallefall ingen problemer med å fylle opp kalorikvoten vår den dagen.
Jeg  var egentlig ganske fornøyd, for en søndag fylt med pølser, pizza og kaker er faktisk helt allright det!

En romantisk dag?

I dag er det valentines day.
Noe som betyr at butikkene vil at vi skal sette ekstra pris på de vi er glad i. Gjerne ved å kjøpe blomster, kort, konfekt, bamser og alt annet romantisk som hører til.
Her i huset har vi ikke latt oss lure så mye av dette.
Det hender at vi har tar oss en tur ut for å spise middag og deretter dra på kino, men det er mange år siden det har vanket blomster og konfekt på meg.
Når jeg tenker meg om så har vel min kjære mann aldri kjøpt blomster eller konfekt til meg.
Ikke at jeg legger meg ned å gråter av den grunn. Jeg forventer det heller ikke, og jeg vil heller at vi skal finne på noe hyggelig sammen framfor at han skal kjøpe en overpriset blomsterbukett til meg.
Egentlig er jeg ikke blomstertypen, så slikt får ikke hjertet mitt til å banke noen ekstra slag.
Jeg fikk derimot en eske med drops og en bamse som var formet som en flodhest (med et stort hjerte på magen) for ti år siden av min daværende kjæreste, og det var jo ren lykke for en forelsket attenåring.
Den bamsen har jeg fortsatt, men den sover ikke i senga mi lenger. Det ville kanskje vært litt sært. Ungene derimot har adoptert denne bamsen, så den lever i beste velgående.

Men denne dagen ja.. Det blir ikke noe middag på meg og min kjære i dag.
Min stakkars stakkars mann har nemlig tilbragt natten knelende foran toalettet. Det var jo beleilig at han fikk omgangssyke akkurat i natt. Det er jammen bra at jeg insisterte på å dra på kino tirsdagen som var.
Så vår date blir nok som følgende: ett stk sutrende mann som trenger massevis av sympati, og jeg som ligger vedsiden av han i senga å spiser sjokolade (jeg har allerede hamstret inn)
Merkelig hvor syk den mannen kan bli når han først blir dårlig forresten.

Siden noe av dette innlegget handler om å få ting, så må jeg nesten nevne at jeg har fått noe i dag som jeg ble kjempeglad for.
Jeg skulle innom Intersport en tur for å kjøpe ullsokker til min eldste sønn.
Jeg kom ut fra butikken med ullsokkene som planlagt. Problemet var at jeg også i en eller annen merkelig kjøperus hadde kjøpt meg en allværsjakke også. (nå må jeg poengtere at den var på salg altså!)
Ja, jeg trengte faktisk en sånn jakke. Men de pengene var vel strengt talt øremerket mat og andre innkjøp.
Jeg konkluderte kjapt med at familien kan spise havregrøt i noen uker.
Men så har jeg verdens snilleste besteforeldre som sa at de ville gi meg den jakken i gave.
Så nå har jeg en kjempeflott jakke, og samtidig så får jeg penger tilbake sånn at familien kan spise litt annen mat enn havregryn de kommende ukene.

Små gleder i livet

Jeg er ganske glad i å dra på kino. Nå kommer vi oss ikke så ofte avgårde, og det har vel mest med økonomien å gjøre. Ja jeg vet at det ikke er så himla dyrt, men det er slike innsparinger som gjør at vi har råd til å reise på så mange fancy ferier.
Siden jeg har har Chess som telefonoperatør så har vi 2 for 1 på kino hver tirsdag. Det benyttet vi oss av i går. Jeg syns det er herlig å kunne ta en kinodate med mannen min i ny og ne.
Det er jo også litt fint å ha en mulighet til å spise litt ekstra snop. Man må jo ha kinogodt!

Vi valgte å se Hansel and Gretel witch hunters. Syns faktisk filmen var ganske bra, selv om den sikkert var mer passende for min kjære mann. Jeg er nesten sikker på at han likte den ekstra godt fordi Gretel så ekstra snerten ut i skinnbuksa si det hun spratt rundt å drepte hekser.
Men som sagt, god underholdning på en ellers ordinær tirsdagskveld.

Morsdag

I dag er det MIN dag!
Vel, ikke bare min dag. Men min mors dag, min bestemors dag og alle andre mødre rundt omkring.
Jeg hadde på forhånd ønsket meg kort og kos på sengekanten fra barna.
Frokosten hadde vi på forhånd blitt enige om å ta ved bordet for å unngå for  mye søl.
Det er stusselig å sitte alene i senga med frokosten, og jeg kan ikke forestille meg at det er noen suksess når fire stk skal klemme seg sammen i en seng med 150 cm bredde for å spise sammen.
Derfor sa jeg at jeg heller ville stå opp til dekket frokostbord.

Klokka var vel rundt halv åtte om morgenen da jeg hørte at de begynte å romstere nede i kjellerstua.
Den høylytte romsteringen utviklet seg deretter til krangling, og etter fem minutter stod det to hylende unger ved sengen min og sladret på hverandre.
Jeg gav dem klar beskjed om at jeg ikke var interessert i hvem som hadde vært ekkel med hvem, og at det IKKE var denne måten jeg ville bli vekket på.
Poff sa det, og de forsvant som ånden i flasken.
Jeg prøvde å sove litt videre, men gav min kjære mann beskjed om at han snart måtte stå opp å dekke bord.
Da klokka var halv ti ble jeg nok en gang vekket, og da stod min eldste sønn der med gaver til meg.
Ett kort som han hadde laget selv, tre sukkerfrie drops, en plate kokesjokolade (som han hadde funnet i kjøkkenskuffen) og skjærefjøla vår i plastikk.
Jeg må innrømme at jeg ble ganske rørt siden det var noget orginale gaver jeg mottok.
Vi koste oss med frokost, og deretter fikk jeg gleden av å dra på trening.
Man må jo trene litt med tanke på at det skal spises kake!

Jeg hadde bakt en konfektkake med kesam som jeg hadde trukket med marsipan. Jeg ble stående å spise marsipan i smug samtidig som jeg pyntet kaka. Det endte opp med at jeg hadde så mye marsipan til overs at jeg gav opp smugspisingen å lot ungene få resten.

Etter kakespising med familie ble det middag på big horn med svigerfamilien.
Like koselig som alltid.

Ungene hadde forresten enda en overraskelse til meg.
Gjett hvor overrasket man blir når man går ned i kjellerstua å ser dette synet.
Hvor glad jeg ble kan derimot diskuteres...

Film og tårer

Jeg er ikke kjent for å ha pokerfjes. Iallefall ikke hvis jeg ser triste filmer. Og triste filmer er det flust av. Jeg gråter iallefall hvis de omhandler barn eller foreldre som blir syke eller dør.
Når Mufasa i løvens konge dør så griner jeg. Eller i Titanic når Leonardo Di Caprio vandrer til de evige jaktmarker.
Det finnes nok filmer å ta av.
Om det er jeg som er en overfølsom tåreperse eller om det er normalt å gråte så lett vet jeg ikke.

I dag er det fredag, noe som betyr den vanlige fredagskosen med mat og film. Dagens film var lillefot og vennene hans. Jeg begynte å gråte 5 minutter inn i filmen, og holdt det gående i 20 minutter. Min kjære ektemann og yngste sønn trøstet så godt de kunne.
Det er ikke meningen å bryte sammen i snørr og tårer, men det er så trist når mammaen til lillefot dør
Jeg har grått av denne scenen helt siden jeg var liten jente, og noe sier meg at jeg ikke kommer til å slutte med det heller.

"Nytt" soverom

Jeg har i lange tider irritert meg over at yngstemann ikke klarer å ha orden på rommet sitt. Vi har oppbevaringsbokser i bøtter og spann, men lekene har fortsatt en tendens til å havne utenfor. Han har tidligere hatt en rammemadrass, og under der har det vært glimrende samlingsplass for hybelkaniner og single sokker. Derfor var gode råd dyre, for jeg er sykt lei av å snuble rundt i kaoset hans.

Vi fant ut at han skulle få årets bursdagsgave på forskudd. NY seng!
Vi fikk kjøpt en høyseng på IKEA som vi skrudde sammen med slit og svette. Vi måtte også tilbake en gang ekstra fordi den ene planken manglet hull til skruene. Uansett fikk vi den sammen etter litt skriking og banning.
En hylle under ble det også plass til, så nå har han fått et nytt rom som han et veldig stolt av.

Led meg inn i fristelse

Det er mandag. Ikke akkurat min favorittdag, men det går sånn passe greit. Vi har nettopp spist middag, og jeg lider av "syns synd på meg selv" syndromet.
Det er ærlig talt ikke så synd på noen av oss.
Jo, kanskje litt synd på barna. De hadde noe søm hørtes ut som tredje verdenskrig nede i kjellerstua i går. Det hjalp heller ikke å be dem roe ned. Enden på visa var at alle leker ble bært ut i gangen. Slemme voksne sier du? Jeg skal love deg at du hadde gjort det samme om du hadde hatt en trassig fireåring foran deg som sier "bare ta lekene du, dere klarer det sikkert ikke likevel"

Vips så var rommet usedvanlig tomt. De får igjen lekene i morra, men for å bøte litt på den dårlige samvittigheten min (og mandagsdepresjonen jeg lider av) så har jeg lagd istand en blåbærpai. Den skal nytes etterpå sammens en dæsj vaniljekesam.

Bake kake søte

Før bakte jeg ganske ofte.
Grunnen til at jeg har trappet ned er ganske enkel.
Jeg klarer IKKE å bake uten å spise av resultatet. Jeg vet at det går an å holde seg til bare en smakebit, men kom igjen. Finnes det virkelig noen som bare smaker en liten bit av det de har laget?
Jeg klarer det ikke! Her stappes det innpå til jeg blir kvalm.
Og etter jeg har blitt kvalm så er det fortsatt plass til enda et stykke.
I dag skal jeg i bursdag, og jeg tenkte jeg skulle bake noen cupcakes til bursdagsbarnet.
Vanilla cupcakes som jeg har funnet i bakeboken til Manuela. (damn you Manuela, det er blant annet din feil at jeg fortsatt er litt brei over baken)
De skal ha sjokoladefrosting på toppen, så jeg ser for meg at dette kan bli riktig så godt.
Kanskje litt kvalmende også?
Det skal tross alt inntas alkohol på bursdagsfesten, så jeg håper at folk begrenser seg.
Jeg vil ikke ha skylden for at folk står tvekroket over toalettet etter kombinasjonen cupckakes og øl.

Snart skal denne lille godbiten dekoreres og deretter nytes !