Vel, ikke bare min dag. Men min mors dag, min bestemors dag og alle andre mødre rundt omkring.
Jeg hadde på forhånd ønsket meg kort og kos på sengekanten fra barna.
Frokosten hadde vi på forhånd blitt enige om å ta ved bordet for å unngå for mye søl.
Det er stusselig å sitte alene i senga med frokosten, og jeg kan ikke forestille meg at det er noen suksess når fire stk skal klemme seg sammen i en seng med 150 cm bredde for å spise sammen.
Derfor sa jeg at jeg heller ville stå opp til dekket frokostbord.
Klokka var vel rundt halv åtte om morgenen da jeg hørte at de begynte å romstere nede i kjellerstua.
Den høylytte romsteringen utviklet seg deretter til krangling, og etter fem minutter stod det to hylende unger ved sengen min og sladret på hverandre.
Jeg gav dem klar beskjed om at jeg ikke var interessert i hvem som hadde vært ekkel med hvem, og at det IKKE var denne måten jeg ville bli vekket på.
Poff sa det, og de forsvant som ånden i flasken.
Jeg prøvde å sove litt videre, men gav min kjære mann beskjed om at han snart måtte stå opp å dekke bord.
Da klokka var halv ti ble jeg nok en gang vekket, og da stod min eldste sønn der med gaver til meg.
Ett kort som han hadde laget selv, tre sukkerfrie drops, en plate kokesjokolade (som han hadde funnet i kjøkkenskuffen) og skjærefjøla vår i plastikk.
Jeg må innrømme at jeg ble ganske rørt siden det var noget orginale gaver jeg mottok.
Vi koste oss med frokost, og deretter fikk jeg gleden av å dra på trening.
Man må jo trene litt med tanke på at det skal spises kake!
Jeg hadde bakt en konfektkake med kesam som jeg hadde trukket med marsipan. Jeg ble stående å spise marsipan i smug samtidig som jeg pyntet kaka. Det endte opp med at jeg hadde så mye marsipan til overs at jeg gav opp smugspisingen å lot ungene få resten.
Etter kakespising med familie ble det middag på big horn med svigerfamilien.
Like koselig som alltid.
Ungene hadde forresten enda en overraskelse til meg.
Gjett hvor overrasket man blir når man går ned i kjellerstua å ser dette synet.
Hvor glad jeg ble kan derimot diskuteres...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar