Selektiv kresen

Noen ganger skjønner jeg meg ikke helt på disse barna mine.
Minstemann er ikke så alt for kresen. Han tør faktisk å smake på det meste vi serverer, og han liker vel 90% av det han får på tallerkenen.
Min eldste sønn derimot kunne hatt kresen som mellomnavn.
Han er ganske så skeptisk til alt som er ukjent, og han har ingen problemer med å si at han ikke liker noe.
Det kan være en riktig hard kamp de gangene vi prøver å introdusere ny mat for han.
Det merkelige er at han ikke liker ting som er typisk "vanlig" mat.
Jeg kunne skjønt det om han hadde nektet å spise blekksprut, snegler eller torskerogn.
Men neida, han hater pytt i panne, paprika og tomat.
Pytt i panne har vi gitt han tre ganger, og alle tre gangene har han kastet opp etter første tygg.
Derfor serverer vi ikke det mer, jeg ble lei av å vaske bordet!
Tomatene har jeg et litt ambivalent forhold til siden han hold på å kveles av en cherrytomat for noen år tilbake. Han ville ikke kjenne smaken av den, og derfor tenkte han at han heller kunne svelge den hel.
Jeg må innrømme at jeg er glad for at jeg kan Heimlich manøveren.
Det kan godt hende at vi hadde hatt ett barn mindre etter den episoden hvis ikke jeg hadde fått den opp igjen. Det er utrolig hvor glad man blir når det plutselig spretter en cherrytomat gjennom rommet og lander på gulvet med et klask.

Det som er litt pussig i forhold til denne kresenheten er at han elsker ketchup, tomatsaus på pizza OG tomatsuppe.
Forstå det den som vil.