Påska 2013

Nå er årets påske straks over, og vi sitter igjen stappa på påskegodt.
Det er liksom blitt sånn at man overspiser litt ekstra med snop når man "har lov".
Denne påska har det blitt lite med hyttekos og ski på oss, men vi har kost oss likevel vi.
Vi tok blant annet med oss barna på kino for å se Croods (animasjonsfilm om huleboere).
Ganske søt og morsom film både for oss og barna.
Vi tilbragte også en natt i Østersund på hotell.
Jovisst var det ganske koselig det også, men jeg må ærlig innrømme at det var godt å komme hjem igjen også. Jeg kjenner at nervene mine blir litt frynsete når vi først sitter fire timer i bil med ungene for å deretter dele rom med dem. Og så fire timers kjøretur hjem igjen.
Og i mellom all kjøringen var det jo harryhandling av matvarer.
Ungene syns iallefall ikke det var noe spennende, så de skapte spenning selv.
Midt inne i ene butikken bestemte de seg for å sloss!
Jeg blir ikke akkurat i godt humør av å skille to hylende barn som ligger mellom frysediskene å river og sliter i hverandre.

Både mannen og jeg har konkludert med at det var mye lettere å reise med ungene før.
Om det er vi som har kortere lunte nå eller om det er barna som ikke kan oppføre seg er vanskelig å si.
Men jeg føler at vi hadde bedre kustus på dem før.
Min bedre halvdel er overlykkelig over at vi skal reise på voksenferie i sommer.
Men først må vi jo reise et sted med barna også.
Det er bare å forberede seg fra nå og utover slik at vi kan nok en gang nyte kranglende barn i baksetet på bilen.
Men vi lærer jo egentlig aldri, for etter en stund er alt slitet glemt og vi husker bare det hyggelige med å ha dem med seg.
Det er vel slik det skal  være tenker jeg.

Gullkorn I

Jeg sitter å leser igjennom et dokument på pc`n som får meg til å trekke på smilebåndet.
Dette dokumentet inneholder nemlig små gullkorn fra mine barn.
Jeg har tendensen til å glemme enkelte ting raskere enn en gullfisk, så derfor skriver jeg ned ting som jeg bevare.

Et av gullkornene har jeg tenkt å dele her nå.
Jeg må presisere at jeg ikke husker hvorvidt jeg har delt det før.
Jeg har tross alt skrevet en del innlegg på bloggen, og jeg KAN ha funnet på å skrevet det ned for noen år siden.
I såfall får dere bare unnskylde meg og min sløvhet.

Vi satt en vakker dag for to år siden å snakket om svangerskap og fødsel.
Gutta har fått grundig informasjon om hvordan en vanlig fødsel og et keisersnitt foregår.
De syns det er både ekkelt men samtidig spennende med keisersnitt. Det at noen skjærer i kroppen er visst litt skummelt men det fenger litt å få høre om det likevel.
Vi satt altså da å snakket om keisersnitt og plutselig smeller det fra guttungen:
"mamma..du huske dem grisan ja, den som snakka..huske du dem tok mora da!
dem tok hu med, å så skull dem skjær hu opp i mange lag å lag leverpostei av hu"
Filmen han snakket om er forøvrig heldiggrisen Babe.
Da var det en lillebror som lurte på om vi lager leverpostei av mennesker også.
Det kunne vært litt morsomt å se reaksjonen hans om jeg hadde svart ja. Men da hadde jeg samtidig sørget for at gutten aldri hadde rørt leverpostei mer.
Så da var det bare å forklare at leverpostei kommer fra griselever. Ikke fra mennesker som tar keisersnitt.

Hurra det er fredag

Ikke nok med at det er fredag, men det er påskeferie også!
Jeg har tyvstartet med påskeegget allerede jeg.
Var nemlig så heldig at jeg fikk et herlig velfylt påskeegg av sjefen min i dag, og da må man jo prøvesmake litt. Vel og merke etter barna var i seng.
Jeg måtte dessverre dele med gubben, men skitt au.
Jeg sparer meg selv for noen kalorier når jeg må dele.
Nå må jeg bare overhøre den lille stemmen min i hodet som forteller meg at jeg var misfornøyd sist jeg gikk på vekta. Den stemmen har nemlig en tendens til å ødelegge alt som heter nytelse og snopspising for meg.

Ellers går livet sin vante gang her hjemme.
Ungene har fått seg en ny youtube favoritt som jeg tenkte å dele her.
Jeg må innrømme at jeg ler like godt jeg også, og jeg forstår jo til og med hva den sier.
Ungene har fått beskjed om at papegøyen bare sier "søren"

Hjemmepåske VS reise bort

Nå nærmer det seg påskeferie med stormskritt.
Jeg kjenner at det allerede klør i fingrene etter å reise en eller annen plass.
Men så var det denne økonomien da.
Hadde vi vært rike så hadde vi vært langt unna allerede første dag i påskeferien.
Men sånn som det ser ut nå så er det vel bare en handletur over grensa som blir påskens "store" begivenhet.
Hvor er alle invitasjonene til hyggelige hytteturer (med og uten barn) og høyfjellsturer?
Det er ikke noe galt med hjemmepåske, men jeg er litt for rastløs til å bare være hjemme.
Særlig når hele familien har fri i over en uke samtidig!
Det skjer ikke særlig ofte.
Jeg har holdt på å grublet meg i hjel i hele dag, men jeg klarer jammen ikke å finne på noe.
En får bare gruble videre.
Men en ting er sikkert, påskeegg blir det uansett om vi er hjemme eller borte.
Selv om jeg må sørge for påskeegget selv. Det er ulempen med å bli voksen gitt.

Akedag

Jeg kan med hånden på hjertet i dag fortelle at jeg har lært en liten lekse.

IKKE dra ut på byen en lørdagskveld med noen glass (vel, det var vel egentlig en hel flaske) vin innenbords og deretter tro at man skal være klar for aktiviteter ute med barna dagen etter.

(jeg må poengtere at det gikk helt fint altså, men hjelpe meg så trøtt jeg har vært)

Vi var påmeldt aking oppe på Lian i dag, og jeg visste at det kom til å bli noen timer ute i snøen.. Jeg kjente at jeg angret litt da vekkerklokka ringte alt for tidlig og jeg visste at jeg ikke hadde fått så mye søvn som jeg burde hatt.

Det var bare å kravle seg ut av sengen og prise seg lykkelig over at jeg sjeldent blir dårlig dagen derpå.

Det var litt trasig å være ute i knallsol og masse snø uten solbriller, men det gikk greit for det meste. Det var bare å myse mest mulig. Jeg så kanskje ikke så smart ut, men det hjalp iallefall.

Vi valgte å ta trikken oppover slik at vi skulle slippe unna eventuelle parkeringsproblemer.

Vi voksne trodde at ungene kom til å finne trikketuren spennende, men neida. De kjedet seg før vi hadde kommet oss ut av sentrum.

Og de ble ikke noe blidere da vi måtte gå et stykke etterpå. De sutret og klaget da vi gikk oppover bakkene, og vi fikk høre gang på gang hvor slitne de var.

Pussig det der, for da vi kom fram til plassen vi skulle ake så kastet de seg utfor bakkene og kom løpende opp igjen gang på gang.

Glemt var alle sorger og tretthet.

Vi koste oss også med grillpølser, kvikklunch og appelsin.

Kjempegodt for to sultne barn, en sporty tante og ett stykk mor med hangover.

Vår lille demon

Jeg må ærlig innrømme at jeg syns bikkja vår er verdens flotteste. Greit, noen ganger er hun den mest dustete og rare skapningen jeg vet om men i det store og det hele er hun fantastisk. Hun har en personlighet som man bare må elske, og hun har en herlig frekkhet. Den frekkheten er det forresten morfar som må få skylden for. Han og bikkja har litt for mye tid sammen på dagtid, og det har ført til en særdeles bortskjemt diva.
Alt han spiser forventer hun å få smake på når han en gang blir gammel og svak er jeg sikker på at hun kommer til å stjele maten ut av hendene på han. Men jeg skjønner at han har problemer med å være streng når hun er så søt.

Men hun kan se skummel ut også . Min kjære tante fikk tatt dette bildet forleden av demon vaktbikkja som vokter hagen sin.

Fotballcup

Vi prøver å få ungene interessert i andre ting enn bare nintendoen og tv`n.
Minstemann har ikke noen fritidsaktiviteter enda men det kommer etterhvert som han blir skolegutt.
Størstegutten fikk begynne på allidrett i førsteklassen og har deretter gått over til fotball.
Nå må jeg innrømme at jeg var litt usikker på om dette var noe for han. Det har seg slik at han er litt ufokusert og ukonsentrert til tider. Det er ikke alltid at det passer så godt at ungen står å ser en annen vei når ballen kommer susende.
Men han har faktisk blitt bedre den siste tiden, selv om jeg aldri ser for meg at vi oppfostrer den nye Ronaldo.

I går var var vi avgårde å så vår lille håpefulle spille bendit cup. Det var faktisk en fornøyelse å se på alle de små guttene som løp rundt etter ballen. Enkelte av dem var skikkelig flinke, så jeg blir ikke overrasket om de  går videre med fotballen.
Min sønn gjorde også en bra innsats både på banen og i mål.
Han er ganske søt der han står i målet samtidig som han danser litt rundt seg selv. Ja, jeg sa at han blir litt ufokusert til tider.
De tre kampene de spilte var noen ganger nervepirrende og jeg satt der med hjertet i halsen. Iallefall da han stod i mål. Jeg ønsker ikke at ungen min skal være den som får skylda for at laget taper kampen.
Heldigvis ble det 4-0 den første kampen. 2-2 den neste og 2-1 den siste, så da skal jeg så absolutt ikke klage.
Jeg kommer nok til å sitte som stolt fotballmamma på tribunen neste gang også

Fortsatt sykdom

Her har vi fortsatt en guttunge med feber. Som om ikke det var nok så har han også fått stygg hoste i tillegg.
Det høres ut som en gammel mann med røykhoste når han setter i gang. Vi har vært hos lege, men han fant ikke ut noe, så vi må vel bare avvente en liten stund til. I dag har jeg hatt gleden av å være på fotball cup sammens min eldste sønn. Innlegg om det konmer i morgen. Nå ligger jeg som et slakt på sofaen å spiser Walters mandler. Syndige gode sjokoladen. Et lite lyspunkt midt i all denne sykdommen og elendigheten. Min bedre halvdel er også i dårlig form i dag, men det er jaggu selvforskyldt. Han var på byen i går, og har ikke lært seg når det et lurt å takke nei til enda et glass.
Så ond son jeg er så syns jeg ikke synd på han i det hele tatt ;)

Tidsklemma

Jeg har hatt lite tid til å skrive de siste dagene. Foruten den vanlige tidsklemma og kabalen som skal gå opp så har jeg attpåtil hatt enda en ting å hanskes med. Febersykt barn på tredje dagen. Høy feber men likevel vært i storslag egentlig, helt til han kapitulerte på sofaen isted. Jeg får fortsette å leke sykepleier.

Barnas skidag

I dag har vi hatt gleden av en smule friluftsliv.
Vi er ikke bestandig så flinke til å komme oss ut i frisk luft, så jeg er litt stolt de gangene vi faktisk kommer oss lenger enn gårdsplassen.
Hvert år arrangeres det barnas skidag og vi dro avgårde i år også med stort pågangsmot.
Det pleier å være ganske mye folk, så det er ikke plassen for den som er folkesky.
Noe min bedre halvdel er, så han fikk slippe unna i år.
Nå må jeg påpeke at han ikke slapp unna fordi jeg var snill, men fordi han trengtes hjemme i forhold til oppussing hos våre kjære naboer.
Barna og jeg fikk derimot selskap av sporty tante U som stilte opp med kamera og seigmenn.

Minstemann fikk gå den letteste løypa i år også, men vi satser på å sende han på en større neste år.
Han hadde ingen problemer og tuslet fornøyd inn til mål der han mottok premien sin.
Deretter gikk vi til det andre målet hvor vi ventet på eldstemann som hadde blitt sendt avgårde i en lengre løype. Vi stod der å ventet lenge med kameraet klart for å forevige øyeblikket hvor han gikk over målstreken. Men det øyeblikket kom aldri.
Telefonen min ringte plutselig og en hyggelig mann presenterte seg å fortalte at han var fra norsk folkehjelp.
Min lille Petter Northug hadde gått mye raskere enn vi forventet, så han var kommet i mål lenge før vi var på plass. Da han ikke fant oss i folkemengden hadde han henvendt seg til de frivillige for å bli følgt til området for "forsvunnede barn"
Jeg er så glad for at jeg har barn som hører etter når jeg har gitt dem beskjeder. Han gjorde akkurat som jeg hadde bedt han om å gjøre hvis han ble borte for oss.
Etterpå koste vi oss i snøen med kjeks, appelsiner og seigmenn.
Vel hjemme ble det pølser med lompe stekt i stekepanne. Vi tok ikke sjansen på å grille ute i marka,så det var like greit å ta maten hjemme.