Nå ser vi straks enden på dette året

Nå begynner vi å se enden på dette året, og jeg må ærlig innrømme at det har gått utrolig fort.

I morgen er det nyttårsaften og jeg er spent på om jeg får klasket inn et lite innlegg da også. Jeg ser for meg at mesteparten av morgendagen går med til å lage middag.

I år fikk mannen bestemme middag, og da insisterte han på and.

Vi dro til Meny for å se om de hadde fersk and ( her spares det visst ikke på noe)

Vi var heldige fordi vi fikk slått kloa i den aller siste. Tydelig at det er fler enn min bedre halvdel som er lei av kalkun. Apropos kalkun, jeg kom med noen svake protester på anda når jeg så forskjellen på kiloprisen mellom and og kalkun. Jeg mumlet frem forslaget om at vi like greit kunne dra ned til elva å fange en selv. Men mine protester til tross, Mr. Duck ble med oss hjem, og nå ligger han der ensom, ribbet og kald i kjøleskapet.

Ferskvaresjefen på Meny gav oss gode tips i forhold til tilbehøret. 

Så morgendagens middag blir altså and med urtebakte poteter, pastinakkpuré  smørdampede babygulrøtter, druer stekt i salt (ja det blir spennende) og en god saus.

Jeg må innrømme at jeg gleder meg, og det er litt mer spennende med den type mat enn kalkun og waldorfsalat.

Ungene derimot får kyllingfilet og noe annet tilbehør. Våre kresne barn nekter nemlig å spise Donald til middag. 

(dårlig webcambilde av Mr.Duck siden jeg ikke finner det vanlige kameraet)

Denne helgen er det forresten min jobb(blant mange andre) å holde Norge i gang mens andre raver rundt i champagnefylla med partyhatten på snei. Jeg har tre nattevakter foran meg, så jeg kan bare drømme om å starte det nye året med skallebank. Ikke at jeg hadde ønsket det forøvrig!

Jeg hadde nok ikke dratt på nyttårsfest om jeg så hadde hatt fri. Jeg syns det er koseligere å starte nyåret med mann og barn.

Men nå skal jeg egentlig ikke klage, jeg har hatt fri hele romjula, så da er det bare å brette opp ermene å trå til på jobb de neste nettene.

Ungene har hatt en super dag i dag.

Pappa S (eller som tidligere nevnt Donoren som han kjærlig kalles av min familie) hadde tenkt å ta med seg apekatt sønnen sin ut i dag. Problemet er at apekatten har en lillebror som gjerne vil være med på moroa, og han står ofte igjen med et trist uttrykk når storebror får lov å dra til en annen kul pappa.

I dag fikk han bli med på lekeland, og gjett om det var to fornøyde gutter som kom hjem til oss etterpå.

Pappa S fikk gleden av å kjenne hvordan det er å være tobarnsfar for noen timer. Jeg tror han priser seg lykkelig for at han aldri endte opp med meg, for da hadde dette vært dagligdags.