Min bedre halvdel syns det var en god idé at jeg ble dagmamma på deltid. Han satset nok på at jeg skulle slutte å mase om flere barn.
Vel, han tok feil.
Jeg er nok fremdeles like babysyk som før. Og det hjelper heller ikke når småjentene er så sjarmerende som de er.
Villdyret var litt skeptisk til å begynne med, mest fordi han mente at jeg bare var hans mamma.
Han var litt engstelig for at han skulle bli byttet ut med nykommerne.
Nå derimot har han vent seg til dem, og han har også fått sansen for dem.
I dag var det bare den ene jentungen som var her, og hun ble med for å hente gutta på SFO og barnehagen.
Hele veien hjem gikk de å maste om at de ville beholde henne.
De syns det var en kjempegod idé å adoptere henne. Vel og merke om mammaen hennes ville gi henne bort.
Første steg på veien var altså å komme hjem og deretter spørre min bedre halvdel om de kunne få beholde babyen om det gikk an.
Men til tross for bedende blikk og myke stemmer så hjalp ikke det.
Min mann har et hjerte av is, og han mente selvfølgelig at det ikke skulle adopteres noen lillesøster.
Mitt forslag om å produsere selv falt heller ikke i god jord.
Sukk
Stakkars små gutter som ikke får ønsket sitt oppfylt.
SvarSlett