Fra teppe til fille

Jeg syns å huske at jeg tidligere har nevnt villdyrets kjæreste eiendel.

Altså koseteppet hans.

Vel..

Det VAR kanskje et koseteppe en gang i tiden. Men det har som sagt blitt redusert til en sammenknyttet fillehaug.

Han har uansett elsket denne fillehaugen betingelsesløst.

I dag så jeg at den var døden nær, og jeg begynte å forberede guttungen på at det var på tide å si farvel til koseteppet.

Hyl og tårer var svaret.

Han godtok i noen minutter å få et annet teppe i sengen,men så gikk det opp for han at vi kom til å ta med oss det gamle. Da ble det nok en runde med hyl og tårer.

Det skar i mammahjertet, så jeg måtte tenke alternativt.

Løsningen var å klippe løs masse småbiter og deretter sy fast på en klut.

Jeg er særdeles takknemlig ovenfor min snille bestemor som satte seg ned ved symaskinen for å lage et erstatningsteppe til sitt triste lille oldebarn.

Et riktig flott lite lappeteppe ble det.

Han hadde sovnet av utmattelse og sorg, så han har ikke fått sett resultatet ennå, men jeg gleder meg til å la han få det "nye" teppet sitt i morgen.

Fra fille til teppe igjen!