Monstre

Til tross for at det hersker ro og harmoni i denne familien så er det visse uenigheter som oppstår.
Særlig mellom storebror og lillebror.
De klarer faktisk å krangle om alt og ingenting.
Heldigvis er det ikke så alt for mye krangling, det er mest diskusjoner og litt kjefting.
De er dessuten veldig flinke til å sladre på hverandre når de gjør noe de ikke bør gjøre.
Men de viser også mye omsorg hvor hverandre.
Hvis den ene får noe, enten det er kake eller noe annet så spørres det gjerne om den andre skal få også.
De passer på at det skal være mest mulig rettferdig.

Når de skilles i skolegården om morgenen for å gå hver til sitt så tas det avskjed.
Lillebror er helt avhengig av å få kosen sin før han går inn i barnehagen.
Storebror på sin side er ikke like avhengig av den kosen, men jeg ser at han syns det er litt koselig likevel.
Han har uttalt at han kunne tenke seg å bytte bort broren sin, men jeg vet at han innerst inne er glad i han.

På skolen i dag hadde frøken spurt om noen av førsteklassingene hadde monster under senga.
Da var det en som var kjapt oppe med hånda å svarte "JA"
"Æ har monster under senga! lillebroren min søv i senga under, og han held mæ våken!"

Et koselig bilde hvor gutta koser seg framfor å krangle så busta fyker

Tidlig krøkes?

Ungene snapper opp enkelte ord i ny og ne.
Blant annet ordet alkohol.
Eldstemann har jo bestemt seg for at han skal være avholdsmann når han blir voksen, og han skal også gjøre alkohol forbudt.
Minstemann derimot liker ordet veldig godt, så han bruker det hver gang han har muligheten.
I går kveld satt han så kjekt i sofaen med drikkeflaska si og erklærte høylytt at han koste seg med alkohol blandet med melk.
Høres ikke ut som noen god kombinasjon i mine ører.

Først ble jeg litt paff, og deretter var det bare å le.
Han fikk det til å høres ut som  han er vant til å få servert melk og alkohol om kveldene.

Jeg vil forresten påstå at vi voksne her i huset har et fornuftig forhold til alkohol (til tross for at jeg drakk tequilla i helgen)
Så jeg håper at ungene følger i samme fotspor.

Lekeland

Skole og barnehage var stengt i dag grunnet planleggingsdag.
Da var det bare å finne på noe spennende slik at barna skulle få utløp for energien uten å rive ned huset.
Vi valgte å dra på Leo`s lekeland.
Bare for å ha sagt det. Det er like gøy for voksne å være der som det er for barna.
Vel og merke om man er slik som meg.
Jeg så enkelte voksne som satt godt plantet i en sofa med kaffekoppen og avisa.
Men ikke jeg nei!
Jeg krabbet, rutsjet og kravlet rundt og var i mitt ess.
Greit, jeg har ikke den samme energien som barna har. Jeg måtte ta en liten pause i ny og ne for å hive etter pusten.
Men jeg var såpass aktiv at jeg dro derfra med blåmerker på knærne og et forslått halebein (memo til meg selv. Hold deg UNNA sklia!)

Det var forsåvidt ikke bare meg som drev å kravla rundt i lekeapparatene altså. Hadde det ikke vært andre voksne oppi der så hadde jeg nok holdt meg pent på utsiden selv også.
Men siden anledningen bød seg så var det bare å hive seg rundt å ha det gøy.
Det ble også både pølse og is på oss i dag, så jeg er superfornøyd med dagen. Og jeg regner med at ungene er fornøyde også.

Vi så Titanic i dag, og som jeg forventet så ble det tårer fra mor og en litt sigen underleppe fra apekatten. Men den delen de liker best er når båten knekker i to, og den scenen når den ene mannen faller rett ned på propellen.
Jeg har tydeligvis morbide barn.

Dagens lille sitat:

Barn er utrolig flinke til å imitere. Samme hvor hardt man sliter for å lære dem gode manerer, oppfører de seg som kopier av sine foreldre.

 Lis Byrdal

Ett år siden tur

Det gikk opp for oss forleden at tiden virkelig har flydd fra oss.
Ikke skjønner jeg hvor dagene ble av, men det er faktisk litt over ett år siden vi dro på vår fantastiske langtur. Vi føler alle at det ikke var så lenge siden, men det er kanskje ikke så rart at det føles slik. Vi snakker og mimrer om turen hver gang vi har anledning.
Bildene og filmene er gull verdt.
Samt reisebloggen vår som dere finner her http://spennendeplaner.blogspot.com/
Jeg skulle også lage en scrapbook med utklipp, kvitteringer og bilder fra turen, men så langt har jeg ikke kommet. Det ligger fortsatt en stor pose i skapet med diverse ting som skal inn i den boka.
Jeg skal sette meg ned å begynne på prosjektet en dag jeg har god tid og motivasjonen er på topp.
Noe sier meg at det kan bli lenge til.

Men det sier jeg, vinner vi i lotto så reiser vi så fort som vi klarer. Og da skulle vi gjerne vært borte i 3 mnd om mulig. Det spørs selvfølgelig på lottogevinsten.
Om arbeidsgivere og skole ville blitt så glade er en annen sak.

Her er noen godbiter som gir oss lengsel etter det gode liv.

En ulykkelig kjærlighetshistorie

Apekatten er særdeles interessert i historien om Titanic.
Han er fascinert av store skip, og det er jo litt ekstra spennende den historien som det store skipet som ikke kunne synke. (som alle vet så stemte ikke det)
Han har lånt seg bok om Titanic på skolebiblioteket som jeg har måttet lese flere ganger til han.
Den mest spennende delen er når de treffer isfjellet.
Han uttrykker en viss irritasjon over at de var dumme som satte opp hastigheten . Hadde de vært mer forsiktige hadde ikke det der skjedd, der er han overbevist om.

I fjor maste han seg til en liten titt på filmen også.
Han fikk ikke se særlig mye av den siden jeg syns han var i yngste laget.
I dag begynte han forhandlingene om å få se filmen i helgen som kommer.
Jeg sa at jeg skulle vurdere det. Som en liten smakebit fikk han se noen klipp på youtube.
I det vi fikk se klippet med det gamle ekteparet som bare har lagt seg til rette i sengen for å drukne sammen så begynte underleppa mi å dirre litt.
Jeg sendte et diskret blikk mot min følsomme sønn, å fikk se at han satt der med skjelvende underleppe han også.
Jeg tror vi må finne fram en hel pakke med klenex for å tørke snørr og tårer hvis vi skal se den sammen.

Til min store glede så ser jeg at filmen kommer tilbake på kino i år. Jeg tror jeg er nødt til å ta en tur bare for å ha gjort det. Sist gang den gikk på kino så så jeg den vel fem eller seks ganger. En gang med min tålmodige bestemor, en gang med min snille tante. Og fire ganger med min gale venninne som var like hekta på Leonardo DiCaprio som jeg var.
Og jeg gråt som et pisket skinn hver gang han døde på slutten.
Det gjør jeg fortsatt.
Og nei! jeg skjemmes ikke.

Rørleggerfrue

Enkelte ganger skulle jeg ønske at vi var rike.

Eller at vi i det minste tjente penger i bøtter og spann (som resten av Norges befolkning også ønsker)

Men siden jeg jobber i helsevesenet og attpåtil for kommunen kan jeg vinke farvel til de store pengene.

Min bedre halvdel tjener jo litt bedre enn meg, slik er det visst i de mannsdominerte yrkene. 

Likevel skulle vi definitivt hatt enda mer.

Vi driver fortsatt å drømmer om lange ferier og alt annet som kan kjøpes for penger.

Aller helst skulle han jo vært kjendis, for da kunne jeg jo tjent penger på å være kona hans. Slik som de typiske fotballfruene.

Det er ikke helt den samme sjarmen med å være rørleggerfrue for å si det slik.

Jeg tror ikke Victoria Becham hadde klart å ha den samme livsstilen hvis David Becham hadde jobbet med å legge rør.

Men jeg er no likevel glad i den flotte mannen min jeg da. Så for min del spiller det ingen rolle om han er rik kjendis eller hardtarbeidende rørlegger (selv om han veldig gjerne kunne vært brannmann)

Hold kjefta

I går kveld var minstemann så trøtt på kvelden at jeg så for meg en enkel prosess med legging.
Men en ting er sikkert, trøtt barn klokka 18.30 trenger ikke bety trøtt barn klokka 19.30.
En time senere var han mirakuløst våken.
Det var tydelig at hverken han eller storebror hadde planer om å sovne med det første.
Og som vanlig så ble det litt småkrangling inne på barnerommet etterhvert.
Fornærmelsene haglet veggimellom der inne, og til slutt ble tydeligvis størstemann lei av lillebror.
Jeg hadde søkt tilflukt på badet slik at ett stk pappa skulle få ta seg av denne situasjonen.
Han satt derimot som limt fast i stolen på stua, og hadde alldeles ikke tenkt å blande seg inn.
Jeg hørte bare vagt diskusjonen som pågikk mellom kranglefantene.

Apekatten: Hyyyysj! æ får ikke te å sov når du snakke sånn!
Villdyret: Hold kjefta W!

Jeg har ren samvittighet der altså, for jeg kan ikke komme på at jeg har sagt slik til ungene.
Jeg kan finne på å be dem lukke munnen, eller ti stille et sekund. Men hold kjeft, det har de ikke lært fra meg. Men jeg mistenker at det er storebror her som har vært litt flink til å lære bort.
Det straffer seg tydeligvis, for nå får han jo ordene i retur

Ny variant av stikkpiller

Mine barn er godt kjent med paracet i stikkpille form. Vi har prøvd tidligere å gi det både i tablettform og flytende form, men har ikke lyktes nevneverdig.
Tablettene er vanskelig å svelge for små barn, og den flytende får man kjapt i retur om ungen ikke liker smaken. Men hvem kan si at paracet flekker på tapeten ikke kommer til å bli moderne en gang?
Men vi sverger like greit til stikkpiller for å gjøre det lettest mulig for alle parter.

Eldstemann er fornøyd, for nå er han stor nok til å ta febernedsettende/smertestillende i tablettform.
Forleden dag hadde han litt vondt, og da skulle lillebror trå til som den reddende engelen.
Han romsterte inne på badet, og kom deretter ut igjen med stikkpille.
Veldig fornøyd med å skulle "doktorere" storebroren sin.


Eller... stikkpille og stikkpille.
Han hadde vært inne i det ene skapet å funnet en tampong.
Jeg fant ut at det var like greit å gi guttungen paracet fra kjøkkenskapet istedet.

Må ha MÅ ha

Det er rart det der hvordan vi mennesker er skapt.
Uansett hva vi har eller hvor mye vi har så ønsker vi fortsatt mer.
Ta ungene for eksempel. De har rommet fullt av leker, men det hindrer dem ikke i å sitt med lengselsfulle blikk mot tv`n når det blir sendt reklame på barnekanalene. Det viktigste argumentet de har er "men vi har jo ikke en SÅNN der mamma". De har jo rett, det er lett å glemme at man har masse annet hjemme når det reklameres for noe man gjerne kunne tenkt seg.
Jeg hater virkelig reklame rettet mot barn. Nå kunne jeg jo selvfølgelig hindret ungene i å se på boomerang og disse kanalene, men jeg føler at det blir litt overdrevet å nekte dem det.
Men det sier jeg bare. Scooby Doo figurene med monsterslim kommer aldri inn i mitt hus. Monsterslimet fordi jeg ikke gidder å skrape det av veggene. Og Scooby Doo fordi jeg rett og slett avskyr den serien.

Mannen vil også ha noe nytt, konstant!
Er det ikke ny bil han sikler etter så er det gjerne noe elektronisk.
Jeg kan sverge på at han sikkert har vurdert i å bytte ut meg med en nyere modell også. Takk lov for at det er vanskeligere å bli kvitt meg enn det er å bli kvitt bilen.

Nå skal ikke jeg sette meg på min høye hest altså. Jeg også har til tider lyst til å kjøpe nye ting. Tidligere var jeg ikke nådig mot de som elsket å kjøpe sko og vesker. Nå har jeg dessverre begynt å interessere meg for slikt selv. Vel og merke joggesko/treningssko. Pensko har jeg ikke noe glede av siden alle de peneste skoene har alt for høye heler for min smak.

Jeg hadde et anfall av kjøpegalskap når jeg var svanger med Apekatten.
Førstegangsmor som hadde alle ambisjoner om å ha klart alt den lille trengte.
Han trengte selvfølgelig seng han kunne sove i, og den saken var enkel. Men jeg trasket rundt i hele byen for å få tak i sengehimmel og sengekant slik at sengen kunne se fin ut.
Jeg hamstret et ukjent antall gulpekluter i forskjellige farger slik at jeg skulle ha nok til enhver anledning.
Smokker i forskjellig størrelse ble kjøpt inn, slik at vi raskt skulle finne den rette typen.
Babytøy var et kapittel for seg selv. Guttungen hadde en kommode full av klær før han i det hele tatt var halvveis hevet ferdig inne i magen.
Termometer for barn- check
Nesesuger til snørr - check (den var forøvrig noe herk!)
Neglesaks- check
Rangle til å ha i kalesjeåpningen på vognen- check (der også brukte jeg noen dager på å finne den rette)
Bilstol
Stellebord
You name it!
Jeg hadde alt som trengtes, og IKKE trengtes klart i mange uker før han så dagens lys.

Kjøp av vogn var vel det morsomste, og det dyreste.
Jeg skulle egentlig være økonomisk, så jeg kjøpte en brukt vogn til 800 kr. Den så helt ok ut, men hadde ikke regulerbart håndtak eller lufthjul.
Halvveis i svangerskapet fant jeg ut at barnet mitt trengte en mye bedre vogn enn det der, så jeg trålte alle butikker som solgte vogner bare for å se om jeg kunne finne en bedre en. Etter en intens vognjakt så fant jeg en splitter ny Simo vogn som jeg dro med meg gjennom halve byen i en stor pappeske. Den skulle bli med hjem. Dermed basta.
Den var heldigvis på salg, det var iallefall det jeg trøstet meg med.
(At dette da var starten på vogngalskapen min trenger vi ikke snakke så høyt om)

Lystløgnerne

Villdyret har atter en gang vært syk, faktisk siden onsdag. Apekatten har også hatt et par dager med forkjølelse. Så det har vært dårlig med morsomheter her i huset de siste dagene. Jeg kunne selvfølgelig skrevet om fornuftige saker som omhandler verdensøkonomi og politikk. Eller jeg kunne gjort som mange andre bloggere, lagt ut massevis av innlegg med bilder av klærne mine og den fancy frokosten min. Men nei... jeg står over det.

(nå hadde det selvfølgelig vært deilig å tjene massevis av penger på hjernedøde innlegg)

Uansett så har livet gått sin vante gang de siste dagene. Vi har egentlig ikke gjort noe spennende eller fornuftig. Det eneste uvanlige er at jeg holdt på å få et sammenbrudd på biblioteket forrige fredag når jeg skulle pumpe luft i dekket på barnevogna. Det var greit nok med luft, men jeg tenkte at det kunne ikke skade å fylle opp dekket litt til. Resultatet var flatt dekk, og en ventil som ble skjøvet inn i selve hjulet. 

Da vurderte jeg å gi både vogna og pumpa et realt spark, men jeg besinnet meg siden det ville vært mange vitner til det opptrinnet. Jeg tenkte heller en rekke stygge ord før jeg dro med meg vogna hjemover.

Det er ingen fornøyelse å trille vogn på ubrøytet føre og med ett flatt hjul. 

I går var den frustrerte husmoren og jeg en tur ute på byen. Min snille snille ektemann ble hjemme med barna. Han har gitt opp å protestere når jeg vil ut. Ungene derimot, de har begynt å sette foten ned.

"Det e jo ingen vits i å søv hjem te dokker mamma, for du drar jo ut hver gang vi søv!"

Nå må jeg bare nevne at det der ikke stemmer altså.

Uansett, det ble en bra bytur. Eneste ulempen er at det er skummelt når man finner ut at tequilla er godt.

Vi ruslet hjemover i vinterkulda, og slo følge med tre unge menn som var riktig så hyggelige. 

Vi på vår side løy som bare rakkern. Den frustrerte husmoren fortalte at hun var alenemor og studerte på TØH (Trondheim økonomiske høgskole)

Jeg på min side sutret over hvor gammel jeg var, og så fortalte jeg at jeg tok i mot babyer på fritiden. 

Gutta avslørte forsåvidt husmoren når de begynte å spørre henne om økonomiske saker, og svarene var noget utsvevende. 

Jeg hadde helt glemt hvor moro det er å lyve for fremmede.

Takk skal du ha

Jeg lar meg irritere av mye.

Bussen som er forsinket

Regn når jeg er på vei til et sted, UTEN paraply

At maten svir seg når jeg er opptatt med noe annet (ja, jeg vet at det er min egen feil)

Telefonselgere (jeg har reservert meg!!!)

Gretten mann

Null sjokolade i godterskuffa (nå er det vel strengt talt suppeposer og lignende som skal ligge der, men det er også en perfekt plass for sjokolade)

I dag fant jeg ut enda en ting som irriterer meg.

Jeg satt pent og pyntelig på bussen på vei hjem fra jobb, hørte på musikk og passet mine egne saker.

Litt frossen, og gjennomvåt.

Det snødde heftig ute, noe som resulterte i at alle som kom på bussen var så godt som nedsnødde.

Sånn halvveis i bussturen satte det seg en dame på setet foran meg.

Hun setter seg godt til rette, og så ristet hun på hodet så vannspruten stod.

Jeg var riktig nok ikke tørr selv, men ansiktet mitt hadde i det minste tørket. Fram til da...

"jippi" tenkte jeg frustrert, men lot hendelsen passere.

Et halvminutt senere gjorde hun det igjen, et skikkelig dramatisk kast på hodet som igjen sendte mer vann min vei. Jeg håpte i mitt stille sinn at hun skulle få whiplash, men så heldig var jeg nok ikke.

Skal du riste deg som ei bikkje så gjør det langt unna meg!

drinker, ullvotter og bittesmå papirtruser. Et langt reisebrev fra Riga

Nå har jeg kommet hjem fra min lille husmorferie, og det er på tide med en liten oppdatering syns jeg.
De tre dagene fløy avgårde etter min mening, men det var jaggu godt å komme hjem igjen også.
Jeg gikk av vakt klokka åtte om morgenen, og vi skulle ta toget til flyplassen klokka ni.

Det dukket opp en stressa tante litt over åtte for å plukke meg opp på jobb. Hun hadde på sin side glemt lommeboka med førerkortet hjemme, så vi ba en liten bønn om at det ikke skulle være noe politi ute denne morgenen. Vi tråklet oss nedover mot sentrum i morgenrushet og skulle hente en koffert hjemme hos min mor (som også skulle være med på husmorferie).
Rett før vi svinger av til gata hennes så oppdager vi dem.
5-6 politimenn iført sine synlig gule vester.
"shit" tenkte jeg. Hva tante tenkte tør jeg ikke tenke på en gang.
Da var det bare å droppe den veien, vi kjørte en omvei istedet.
Deretter gikk det bare slag i slag. Enda mer kø, biler som ikke kom seg frem, og kaos.
Nei, vi rakk ikke det toget klokka 9, så snillemorfar måtte kjøre oss nedover til en annen stasjon slik at vi skulle komme oss avgårde.

Vi kom oss da omsider på flyplassen, og ombord på flyet som skulle ta oss med til et etterlengtet avbrekk fra hverdagen.

Vel fremme i Riga så kom vi oss til Hotel Riga som skulle være vårt bosted de neste dagene. Beliggenheten var super. Rett ved operaen og en park. Og dessuten perfekt beliggenhet i forhold til gammelbyen og alt annet som var av interesse.

Bilde av operaen, og en liten del av hotellet til høyre.

Den første kvelden dro vi til et kjøpesenter hvor vi spiste middag. Vi rakk aldri noe shopping der siden de stengte før vi i det hele tatt var ferdig med å spise (nå hadde vi fått svidd Visakortet tidligere på dagen)
Vi var innom Rimi for å kjøpe noe drikke.
Jeg hadde lyst på juice, og den grådige delen av meg valgte den billigste juicen på hylla. Det så ut som pærejuice, og kostet halvparten av appelsinjuicen. Nå skjønte jeg ikke et kvekk av det som stod på flaska, men det spilte ingen rolle. Jeg tok en stor slurk, og DER holdt jeg på å brekke meg!
Jeg aner IKKE hva jeg drakk, men det var så sannelig ikke pærejuice!!
Det smakte surkål og buljong, og jeg ble helt dårlig ved tanken på at jeg måtte svelge ned dette skvipet.
Hadde vi vært utendørs hadde jeg spyttet det rett ut igjen.
Min onde venninne lo godt når hun så ansiktsuttrykket mitt. Flaska gikk rett i søpla etterpå!

Dag to ble tilbrakt på et av de største markedene i Riga.
Der kjøpte jeg meg strikkavotter og honning. Faktisk så shoppet jeg særdeles lite på denne turen. Jeg tror mesteparten av pengene gikk med til mat og transport.
Jeg og venninnen min dro en tur til Riga Zoo, og resten av reisefølget valgte vel å svi av enda mer penger.
Riga Zoo var sikkert fin den. Problemet er at det ble mørkt  5 minutter etter vi kom dit, og enkelte ganger jeg usikker på hva slags dyr vi egentlig så. Men vi fikk uansett noe utbytte av det. Og så fikk vi prøvd oss på å ta trikken tilbake til byen.
Apropos det å utforske hva Riga har å by på...
Vi gikk innom et erotisk museum av ren nysgjerrighet (vi som i jeg og venninnen min. Min mor,bestemor og tante var ikke med!)
Vi var de eneste som var der, og ble vist rundt av en sleazy mann som skrøt over at dette var hans private samling.Vel, dette museet bestod av en haug dukker i undertøy, noen kunstmalerier, en vegg dekorert med bilder av halvnakne menn (og en dame for å omvende de homofile kunne han fortelle) og en haug med gjenstander man kan få tak i på morobutikker og på kondomeriet. (kortstokker og teite flaskeåpnere)
Og man må ikke glemme enkelte bilder av suspekte trær som han hadde printet ut fra internett.
Han snakket heller ikke særlig bra engelsk, så vi lurte på noen ganger hva han egentlig prøvde å fortelle. Blant annet hans ivrige fortelling om en-to-tre-fire økser på en blomstereng?? hva hadde det med saken å gjøre? Han prøvde sikkert å være hyggelig, men det var nesten ubehagelig å ha han hengende på seg
Vi var ikke imponert for å si det slik, og vi forlot stedet så raskt vi kunne uten å virke FOR uhøflige.

Søndag ble mye bedre. Da dro vi til Jurmala for å tilbringe dagen på spa.
For å si det slik, det var en herlig dag det.
Godt å bli dullet med en hel dag, og det var ikke noe å si på prisen.
Aromaterapi massasje 1 time, hodebunnsmassasje 1 time, fotmassasje 40 time og et deilig bad i 20 minutter kostet rundt 800 kr. Jeg hadde ikke lyst til å dra når behandlingene var ferdig.
Dagens lille latterbrøl oppstod når jeg kom inn på behandlingsrommet å fikk en badehette og en minimal papir g-streng jeg skulle ha på meg. Den var så liten at jeg lurte på om jeg i det hele tatt kom til å få den på. Og det var jo enda morsommere å tenke på at både mamma og bestemor også mest sannsynlig fikk presentert dette særdeles lekre plagget. Jeg skulle gjerne vært flue på veggen når de fikk beskjed om å ta den på seg.
Bilde av sensuelt undertøy både foran og bak. Ja, jeg velger å ha superundertøy under på disse bildene.

Vi fikk senket skuldrene hele gjengen, og jeg mistenker at noen av oss kommer til å dra tilbake ved en senere anledning.
Vi tok toget tilbake til Riga, og det er litt morsomt når togbilletten koster rundt 9 kr. Ikke helt det samme som NSB sin minipris akkurat.

Ulempen med Riga er kafekjeden Double Coffee. Vi var noen ganger innom der bare for å kjøpe oss en særdeles deilig kaffedrikk som bestod av kaffe og sjokoladeis.
Dessuten hadde de himmelske desserter også.

Når det gjelder drinkene skal jeg ikke en gang begynne å oppsummere. Men det ble noen Piña Colada
og strawberry daiquiri på kveldene.
Jeg skal IKKE på badevekta på noen dager for å si det slik.

Mannen som skulle stelle hjemme

Nå er det tid for mannen å ta styring i huset for noen dager, for i morgen blir det jaggu husmorferie til Riga for min del. Helgen skal bli fylt med fred, ro og harmoni. Samt shopping vil jeg tro.
Ikke at det er så billig med moteklær og slike ting i Riga, men det strikkede varer skal være rimelig. Det passer meg fint, for jeg skulle så gjerne hatt meg et par strikkede votter. Og så må jeg jo kjøpe med Rigabalsam. Jeg finner nok noe mer spennende jeg kan fylle opp kofferten med også vil jeg tro.

Det verste med å dra på tur nå er at jeg kommer til å savne mann og barn så forferdelig.
Ja, jeg vet. Vi har godt av å være litt fra hverandre.
Og min godeste ektemann har bare godt av å være den som har alt ansvaret i noen dager. Jeg vet at han klarer det ganske så bra. Det er bare jeg som ikke lar han slippe til enkelte ganger. Snakk om å tro at verden ikke kommer til å fungere uten mødre.

Jeg gleder meg iallefall til søndag, for da skal vi tilbringe hele dagen på spa.
Det vil nok gjøre underverker for kropp og sjel. Så kommer jeg kanskje blid og uthvilt hjem også.
Håper jeg finner noe spennende jeg kan kjøpe med hjem, for jeg har allerede lovt gutta (ja, alle tre) at de skal få feriegave.

Bloggen blir ikke oppdatert før tidligst mandag.
Jeg vet jeg er nettavhengig, men jeg regner med at det ikke er så mange muligheter til å bedrive bloggskriving når vi hutrer oss rundt i kalde Latvia.
Men man skal aldri si aldri.
Jeg har med meg min gode følgesvenn iPod touch, så finnes det nettilgang skal du ikke se bort i fra at jeg dukker opp en liten tur likevel.

"trur du æ lyg eller??"

Tydelig at lillegutten min begynner å bli stor. Nå er det snakk om den største lillegutten altså, ikke den minste.
Den minste har enda ikke lært seg å svare frekt tilbake, men han lærer nok av mesteren etterhvert.
Han er derimot mester på å bruke ting mot oss som vi tidligere har brukt mot han.
Et eksempel er når han vil ha noe fra butikken eller han har lyst til å dra på pirbadet. Hvis vi sier at det er stengt så får vi en sur kommentar tilbake om at vi bare kan låse opp. Vi har prøvd mange ganger å forklare han at det bare er de ansatte i butikken som har nøkkel, men det vil han ikke tro på.
I dag ble den samtalen snudd.
Jeg sa at jeg kanskje skulle ta meg en tur til byen, og da forløp samtalen seg slik:

Villdyret: ka du ska i byen? ska du kanskje på en leikebutikk?
Snillemamma: Nei, ikke leikebutikk. Kanskje klesbutikk, kjøp nå klær kanskje?
V: Jammen, du har da klær!
S: Joda, men man treng alltids litt mer
V: neida, for butikken e stengt den!
S: Hmm...si du det ja.. ja da låse æ bare opp da.
V: Nehei! for du har ikke nøkkel! det e det bare butikkdaman og butikkmannan som har.
S: Det va dumt da
V: Æ har en nøkkel æ også, men den har æ gjømt for dokker!

Apekatten derimot ble sint på meg da vi hadde kommet hjem fra skolen. Jeg gikk ned for å hente begge to. Gav guttungen klar beskjed om å gå å hente skolesekken sin mens jeg plukket opp villdyret fra barnehagen som ligger 20 meter unna. Etterpå stilte vi oss i skolegården for å vente på han som bare skulle hente sekken sin. Vi stod der ganske lenge, å holdt på å fryse av oss det ene og det andre, og vi så ikke snurten av guttungen. Etter å ha gått inn på SFO området for å lete så måtte jeg bare innse at han var søkk borte. Da var det bare å ringe hjem til min bedre halvdel for å få beskjed om at guttungen hadde kommet hjem for lenge siden.
Jeg konfronterte han med at han bare hadde gått, og at han ikke har lov til å gå hjem alene på den måten.
Han unnskyldte seg med at han ikke hadde skjønt hva jeg sa. Jeg påstod deretter at han godt vet hva som er reglene, uansett hva han hører eller ei.
Etter å ha prøvd seg på all slags unnskyldninger ble han tilslutt svar skyldig før han freste "trur du at æ lyg eller??" til meg før han trampet inn på rommet.
Angrep er visst det beste forsvaret

Nytt år og nye muligheter

Det der med nytt år og nye muligheter er en klisjé som brukes hver eneste gang nyttårsrakettene har blitt blåst til værs. Men til tross for at det ofte brukes og deretter ikke gjennomføres så er det noe fornuft i det.
Jeg skal iallefall utnytte muligheter som byr seg.
Jeg skal også opprettholde gode treningsvaner, og jeg skal også bli flinkere til å drikke vann.
Nå er det ikke sånn at jeg drikker brus eller juice istedet for vann, jeg drikker bare for lite væske generelt.
Så et nyttårsforsett om å drikke masse vann skal vel la seg gjennomføre vil jeg tro.
Og jeg burde vel bli enda flinkere til å leke med ungene. Jeg sier det ofte, men det blir gjerne bare med tanken. Det er ikke det at jeg ikke liker å leke med dem, jeg bare har glemt hvordan det gjøres.
Jeg kunne trengt litt påfyll slik at jeg kan bli litt barnslig.
Det er iallefall noe jeg kan jobbe med.

Mannen har ikke noe nyttårsforsett, men jeg kan komme med et forslag til han.
At han skal bestille færre varer hos gymgrossisten!!
Jeg tør ikke tenke på hvor mange tusen han har svidd av hos dem det siste halvåret. Jeg grøsser langt nedover ryggen ved tanken. Jeg er ganske så sikker på at de gnir seg i hendene og ler hele veien til banken hver gang han har dratt kortet hos dem. Jada, det kan godt hende at vi trenger litt proteinpulver og slikt, men kjære deg.... trenger vi virkelig å ha nærmere 10 kg stående her hjemme?

Barna for sin del kan bare fortsette med å være like søte og snille som de pleier.
De kan selvfølgelig legge godviljen til litt oftere, for jeg er ikke akkurat overbegeistret for trassanfall, men siden de hovedsaklig er gode så kan jeg se mellom fingrene på det.