Må ha MÅ ha

Det er rart det der hvordan vi mennesker er skapt.
Uansett hva vi har eller hvor mye vi har så ønsker vi fortsatt mer.
Ta ungene for eksempel. De har rommet fullt av leker, men det hindrer dem ikke i å sitt med lengselsfulle blikk mot tv`n når det blir sendt reklame på barnekanalene. Det viktigste argumentet de har er "men vi har jo ikke en SÅNN der mamma". De har jo rett, det er lett å glemme at man har masse annet hjemme når det reklameres for noe man gjerne kunne tenkt seg.
Jeg hater virkelig reklame rettet mot barn. Nå kunne jeg jo selvfølgelig hindret ungene i å se på boomerang og disse kanalene, men jeg føler at det blir litt overdrevet å nekte dem det.
Men det sier jeg bare. Scooby Doo figurene med monsterslim kommer aldri inn i mitt hus. Monsterslimet fordi jeg ikke gidder å skrape det av veggene. Og Scooby Doo fordi jeg rett og slett avskyr den serien.

Mannen vil også ha noe nytt, konstant!
Er det ikke ny bil han sikler etter så er det gjerne noe elektronisk.
Jeg kan sverge på at han sikkert har vurdert i å bytte ut meg med en nyere modell også. Takk lov for at det er vanskeligere å bli kvitt meg enn det er å bli kvitt bilen.

Nå skal ikke jeg sette meg på min høye hest altså. Jeg også har til tider lyst til å kjøpe nye ting. Tidligere var jeg ikke nådig mot de som elsket å kjøpe sko og vesker. Nå har jeg dessverre begynt å interessere meg for slikt selv. Vel og merke joggesko/treningssko. Pensko har jeg ikke noe glede av siden alle de peneste skoene har alt for høye heler for min smak.

Jeg hadde et anfall av kjøpegalskap når jeg var svanger med Apekatten.
Førstegangsmor som hadde alle ambisjoner om å ha klart alt den lille trengte.
Han trengte selvfølgelig seng han kunne sove i, og den saken var enkel. Men jeg trasket rundt i hele byen for å få tak i sengehimmel og sengekant slik at sengen kunne se fin ut.
Jeg hamstret et ukjent antall gulpekluter i forskjellige farger slik at jeg skulle ha nok til enhver anledning.
Smokker i forskjellig størrelse ble kjøpt inn, slik at vi raskt skulle finne den rette typen.
Babytøy var et kapittel for seg selv. Guttungen hadde en kommode full av klær før han i det hele tatt var halvveis hevet ferdig inne i magen.
Termometer for barn- check
Nesesuger til snørr - check (den var forøvrig noe herk!)
Neglesaks- check
Rangle til å ha i kalesjeåpningen på vognen- check (der også brukte jeg noen dager på å finne den rette)
Bilstol
Stellebord
You name it!
Jeg hadde alt som trengtes, og IKKE trengtes klart i mange uker før han så dagens lys.

Kjøp av vogn var vel det morsomste, og det dyreste.
Jeg skulle egentlig være økonomisk, så jeg kjøpte en brukt vogn til 800 kr. Den så helt ok ut, men hadde ikke regulerbart håndtak eller lufthjul.
Halvveis i svangerskapet fant jeg ut at barnet mitt trengte en mye bedre vogn enn det der, så jeg trålte alle butikker som solgte vogner bare for å se om jeg kunne finne en bedre en. Etter en intens vognjakt så fant jeg en splitter ny Simo vogn som jeg dro med meg gjennom halve byen i en stor pappeske. Den skulle bli med hjem. Dermed basta.
Den var heldigvis på salg, det var iallefall det jeg trøstet meg med.
(At dette da var starten på vogngalskapen min trenger vi ikke snakke så høyt om)