"trur du æ lyg eller??"

Tydelig at lillegutten min begynner å bli stor. Nå er det snakk om den største lillegutten altså, ikke den minste.
Den minste har enda ikke lært seg å svare frekt tilbake, men han lærer nok av mesteren etterhvert.
Han er derimot mester på å bruke ting mot oss som vi tidligere har brukt mot han.
Et eksempel er når han vil ha noe fra butikken eller han har lyst til å dra på pirbadet. Hvis vi sier at det er stengt så får vi en sur kommentar tilbake om at vi bare kan låse opp. Vi har prøvd mange ganger å forklare han at det bare er de ansatte i butikken som har nøkkel, men det vil han ikke tro på.
I dag ble den samtalen snudd.
Jeg sa at jeg kanskje skulle ta meg en tur til byen, og da forløp samtalen seg slik:

Villdyret: ka du ska i byen? ska du kanskje på en leikebutikk?
Snillemamma: Nei, ikke leikebutikk. Kanskje klesbutikk, kjøp nå klær kanskje?
V: Jammen, du har da klær!
S: Joda, men man treng alltids litt mer
V: neida, for butikken e stengt den!
S: Hmm...si du det ja.. ja da låse æ bare opp da.
V: Nehei! for du har ikke nøkkel! det e det bare butikkdaman og butikkmannan som har.
S: Det va dumt da
V: Æ har en nøkkel æ også, men den har æ gjømt for dokker!

Apekatten derimot ble sint på meg da vi hadde kommet hjem fra skolen. Jeg gikk ned for å hente begge to. Gav guttungen klar beskjed om å gå å hente skolesekken sin mens jeg plukket opp villdyret fra barnehagen som ligger 20 meter unna. Etterpå stilte vi oss i skolegården for å vente på han som bare skulle hente sekken sin. Vi stod der ganske lenge, å holdt på å fryse av oss det ene og det andre, og vi så ikke snurten av guttungen. Etter å ha gått inn på SFO området for å lete så måtte jeg bare innse at han var søkk borte. Da var det bare å ringe hjem til min bedre halvdel for å få beskjed om at guttungen hadde kommet hjem for lenge siden.
Jeg konfronterte han med at han bare hadde gått, og at han ikke har lov til å gå hjem alene på den måten.
Han unnskyldte seg med at han ikke hadde skjønt hva jeg sa. Jeg påstod deretter at han godt vet hva som er reglene, uansett hva han hører eller ei.
Etter å ha prøvd seg på all slags unnskyldninger ble han tilslutt svar skyldig før han freste "trur du at æ lyg eller??" til meg før han trampet inn på rommet.
Angrep er visst det beste forsvaret