Takknemlighet

Jeg mener at det er viktig å lære barna sine at de skal være takknemlige.
Gjerne for de små tingene.
Jeg tror vi til en viss grad har hatt hellet med oss, for ungene har fram til nå vist stor takknemlighet for ting de får.
Her snakker vi om barn som blir glade når jeg kommer hjem med et par sokker til dem.
Greit, de må være litt kule.
Det hadde nok ikke blitt samme suksess hvis det hadde vært et ordinært kjedelig par.
Jeg kjøper gjerne små bygaver til dem når jeg har vært ute på shopping, og det er sjeldent de får noe stort og luksuriøst. Som oftest er det småting, men de takker pent og virker fornøyde.
Nå kan det hende at de egentlig er noen ekstremt gode skuespillere, men jeg tror faktisk de blir glade.
Enkelte ganger kan det jo hende at det slår feil.

Jeg var på IKEA en tur i går kveld, og jeg hadde egentlig ikke så mye på innkjøpslista. Egentlig hadde jeg ingenting der å gjøre, men jeg valgte å bli med for å holde den frustrerte husmoren med selskap.
Dessuten syns jeg at min kjære mann virket så sur og muggen da han kom hjem fra jobb, så jeg tenkte det var like greit å skygge banen.
Etter en time inne på IKEA gikk jeg ut derfra med en orkide.
De var på tilbud vel og merke, og en orkide er  jo hyggelig å ha hjemme tenkte jeg.

Jeg kom hjem og fortalte guttungene at jeg hadde kjøpt med en liten ting til dem.
Min eldste sønn hadde en korrekt reaksjon, han kommenterte hvor fin blomsten var og han takket etterpå. Han kommenterte til og med at han syns det var fint at jeg hadde kjøpt med noe til dem.
Lillebror derimot.
Ja.. dere kan vel egentlig se resultatet av hans gledesstrålende reaksjon, eller hva?