søndag 19. juni 2011

hva tenker de på??

Kreativitet er en fin ting.
Vi blir alle født med den evnen i en eller annen form.
Barn er superkreative, voksne har tendensen til å miste litt med årene.
Det har jeg definitivt opplevd selv.
Da jeg var yngre så var vi ute i gata å lekte i timesvis. Alt fra popstjerner til gatebarn. Nå eier jeg ikke fantasi lenger. Jeg kan strekke meg til å sitte på barnerommet å leke med bilene, men jeg er litt for flink til å overbevise barna om at "sitte stille å se på" leken er det beste for voksne.

Mine barn har ingen problemer med fantasien iallefall.
En sommer i fjor satt eldstegutten ute på verandaen. Han hadde fått låne hammer,spiker og planker av sin oldefar. Så fint tenker kanskje du.
Det tror jeg oldefar også tenkte, helt til han så hva guttungen hadde laget.
2 stk trekors hadde guttungen spikret. Ett til oldemor og ett til oldefar.
Det var jo greit å være godt forberedt.
Den morbide guttungen var storfornøyd med resultatet, og vi voksne måtte jo inrømme at det var fine kors og at de sikkert kommer til nytte en dag.

Minstemann har også hatt sin del av gode påfunn.
Noen ganger har vi for dårlig plass i kjøleskapet slik at vi må lagre ting ute i et kjøleskap som står i garasjen. En dag måtte jeg gjøre ett eller annet viktig( jeg velger iallefall å tro at jeg gjorde noe viktig) og lot guttungen leke alene ute på gårdsplassen. I de 2 minuttene jeg var utenfor synsvidde fikk han tydeligvis en lysende idé.
Jeg hørte fornøyd mumling inne fra garasjen og der fant jeg en guttunge som satt på gulvet midt i en haug med egg. Han hadde tatt ut en tolvpakning og knust ett og ett egg. Som om ikke det var nok så hadde han funnet ei bøtte med sementpulver som han hadde tømt ut. Dette ble rørt sammen til en herlig røre.
Gleden hans tok fort slutt når han så ansiktet mitt.
Utifra uttrykket hans å dømme så stod det en rasende drage i åpningen.
Jeg kan sverge på at det nærmest stod ild ut av munnen på meg.
Guttungen pilte ut av garasjen så fort bena kunne bære han, og jeg var nødt til å ringe min bedre halvdel for å få ut litt damp.
Jeg syns å huske at samtalen forløp slik:
Snillepappa: Hallo?
Dragen: ER DET LENGE TIL DU KOMMER HJEM??? DU BØØØØR KOMME HJEM SNART HVIS DU VIL REDDE GUTTUNGEN DIN! VET DU HVA DEN UNGEN HAR GJOOOORT???!!!
Iløpet av den tiden det tok å spyle rent garasjegulvet hadde jeg roet meg såpass ned at ungen torde å titte fram fra gjemmestedet sitt.
Takk lov for at mine barn har gode nerver.

Som straff fikk ingen i familien søndagsegg på to uker

2 kommentarer:

  1. Stakkars lille engel!!!! Du kan ha ødelagt skapergleden til en fremtidig mesterkokk. Jeg husker ennå den såre gråtingen over telefonen rett etter det hadde skjedd. Bra det bor andre i huset som kan fra tid til annen redde de stakkars små guttene fra de "fæle" foreldrene...haha

    - Tante

    SvarSlett
  2. Skjønner deg godt, jeg. Heldigvis har mine barn blitt større. Tror du kjenner dem, ja...
    Guttungen fant en pose mel fra kjøkkenskapet en morgen som han dynket leketelefonen med. Et hvitt teppe av mel på hele kjøkkenet. Tror han var rundt to år den gangen. Husker vi tok bilde. Han så rimelig skyldig ut når vi tok ham på fersken.
    Jepp, dragen var framme når de var små også.
    Lykke til videre!
    Kjempekoselig blogg, btw.
    Hilsen x-drage fra Stavanger

    SvarSlett