javisst har barn lange fingre

Apekatten er på miniferie i Sverige så jeg bestemte meg for å ta med villdyret til byen i dag. Vi var også særdeles heldige med været så derfor ruslet vi rundt i timesvis. Det er også martna i byen så vi hadde masse rart å se på.
Det er jo egentlig det samme hvert år, og jeg lar meg egentlig ikke friste til å kjøpe noe særlig. Det er jo hovedsaklig pølser, t-skjorter og billige plastleker som går i stykker bare man ser på dem.
Så jeg føler ikke at jeg går glipp av noe når jeg holder hardt på lommeboka.
Men hvor søren har det blitt av honningkaka??
Det var det eneste jeg vurderte å kjøpe, men det var visst ikke å oppdrive noen plass.

Villdyret var uansett fornøyd med byturen siden han fikk både is og gassballong.
Ja, jeg vet at jeg egentlig er motstander av overprisa gassballonger, men villdyret har en spandabel bestefar så da fikk det gå for denne gangen.
Dessuten pruta vi ned prisen, så da var jo selv mor fornøyd.
Etter mange timer med rusling så måtte vi innom bunnpris for å kjøpe noe drikke før vi skulle hjem.
Villdyret satt som en engel i barnevogna når vi var inne på butikken. Bare det skulle egentlig gjort meg mistenksom.
Vi betalte for drikken å gikk oppover gata.
Så drar guttungen plutselig fram ei eske med Ricola som han hadde gjemt bak ryggen.
Han var storfornøyd han. Det var imidlertidig ikke jeg.
Da ble snillemamma brått til strengemamma med en rynke mellom brynene.
Guttungen fikk seg en leksjon på at det IKKE var lov å ta ting i butikken. Man skal betale!
Tårene spratt når den slemme mammaen (hans ord, ikke mine) tok fra han Ricolaesken å gikk tilbake til butikken. Der måtte han levere den tilbake.
Noget pinlig siden kassakøen var lang og jeg ikke følte meg så høy i hatten der vi kom å forklarte hva som hadde hendt.

Men jeg føler alikevel at vi gjorde det på riktig måte. Forhåpentligvis skjer ikke dette igjen.
Heldigvis ble guttungen fornøyd noen minutter senere, for et stykke oppe i gata stod det en gjeng med FRP tilhengere å delte ut drops.
Han lot seg villig lokke til godterskåla de rakk fram, forsynte seg og løp så avgårde før de rakk å gi fra seg en eneste brosjyre.