torsdag 23. juni 2011

Rasling i eggstokker

I følge min mor hadde jeg allerede som liten frøken en stor interesse for andre småbarn. Jeg var omtrent ikke kommet ut av babystadiet selv før jeg la min elsk på andre babyer. Foruten melk (som var visstnok var mitt aller første ord) så var baby ett av de første ordene.
Når jeg var yngre så så jeg for meg at jeg gjerne skulle ha 5-6 barn.
Nå har realiteten innhentet meg og jeg har innsett at akkurat det ønsket ikke er like sterkt lenger.
Noen ganger er til og med to barn mer enn nok (iallefall når de ikke er samarbeidsvillige) siden de skal følges opp.
Det var kanskje lettere før i tiden, da slapp man løs ungene ut og der lekte de med andre unger helt til det var leggetid.
Nå skal de jo gjerne på fotballtrening, korps, allidrett og alt annet av aktiviteter.
Og som mor forventes det jo alltid at man kan stille opp med nyvaskede leggbeskyttere til hver trening, og kake til hver dugnad.
Takk lov for at vi ikke er der enda.

Men så var det dette med antall barn da.
Eggstokkene mine skriker og bærer seg etter tredjemann.
Det startet de forøvrig med bare noen måneder etter nummer to ble født.
Rart det der!
Hadde du spurt meg under fødslene om antall barn så hadde du fått et blikk som kunne drepe og et svar som dette "DET HER E SISTE GANG! AAALDRIII MEEER"
Og så har jeg jaggu gått hen å fortrengt hvor ille det var.
Nå tenker vel du at det bare er å sette igang prosessen på nytt?
Nei..... det er visst ikke et alternativ.
Min bedre halvdel (heretter kalt gledesdreperen) har lagt ned veto der. Han syns det er så absolutt nok med to i huset.
Og siden han vil være gledesdreper ser det ikke ut som gutta får seg noen lillesøster eller lillebror selv om de begge to maser om det.
Herr gledesdreper blir bare mer og mer trassig jo mer familien maser.
Og jeg skal love deg at det er et hett tema i familien, men gledesdreperen står imot gruppepress.

Jeg må inrømme at jeg fikk hakeslepp den dagen min kjære bestemor kom med et forslag.
Det er jo bare å sjenke han god og full en helg, så skulle nok dette ordne seg.
Da må jeg bare spørre, var det ikke du som var opptatt av at jeg skulle lære meg verdien av moral og ærlighet? Man skulle nesten tro at det er jeg som vokste opp på 30tallet, og ikke du.
Forøvrig blir jeg rørt av at du er så opptatt av enda et oldebarn at du til og med pønsker ut lumske planer for meg ;)
Problemet er at nå er jo gledesdreperen informert om dette forslaget, og nå er han definitivt på vakt.
Han kommer nok ikke til å ta noen glass med portvin inne hos dere på en stund i frykt for at du har spritet opp drikkevarene litt.

Gledesdreperens viktigste argument er at han begynner å bli for gammel til å få enda et barn. Ja jøss, du fyller jo 26 i år og du begynner virkelig å dra på årene.
Jeg har jo allerede oppdaget noen grå hår hos deg, men det tror jeg kommer av all gnålinga og masinga mi, ikke at du er gammel.
Så kjære snille søte mannen min- når skal du ta til vettet å glede en stakkars familie som ønsker seg så sårt enda et medlem?
Jeg vet at du savner denne tiden litt du også

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar