lørdag 18. juni 2011

Å svelge en kamel eller fler

Før jeg fikk barn var jeg en bedreviter.
Nå som jeg har fått barn vet jeg bedre enn å tro at jeg har peiling.
Jeg hadde planene klare jeg. Mine barn skulle bli veloppdragne, rolige og kultiverte mennesker som aldri gjorde noe galt.
Jeg skulle aldri rope eller heve stemmen. Jeg skulle være rettferdig og aldri dra forhastede slutninger.
Mine barn skulle ikke få sukker foruten lørdager og jeg skulle ha faste fine regler.
Jeg hadde noen familiemedlemmer som bare smilte lurt når jeg presenterte disse planene. De gjorde meg oppmerksom på at jeg kanskje kom til å endre oppfatning etterhvert.

Så kom den dagen det gikk opp for meg at det var på tide å svelge disse kamelene.
Mine barn er faktisk (enda iallefall) veloppdragne og flotte små mennesker. De er tillitsfulle og glade. De er snille og folk trives i deres selskap.
Så noe riktig har jeg nok gjort.

Men... jeg har brutt mange av mine prinsipper.
Det med å ikke heve stemmen eller rope er vel et av de prinsippene mine som forsvant først.
Scenario: ungene går inn på rommet for å leke. Snillemamma kommer inn for å si at nå er det leggetid, og blir brått forvandlet til slemmemamma når hun ser at SEKSHUNDREDEOGFØRTI forskjellige leker og skrimmelskrammel har blitt strødd utover gulvet. Uten at man kan styre det så river man seg i håret å vræler "DET MÅ DA FOR SVARTE SVINGENE VÆRE MULIG Å LEKE UTEN Å TØMME HVER ENESTE LEKEKASSE I ROMMET??!"
Barna ser opp, trekker på skuldrene å fortsetter leken.
Slemmemamma kjenner neseborene vibrere i mens hun tramper ut av rommet for å unngå å sende to svartsekker med leker til nærmeste søppelcontainer.

Så var det dette med rettferdighet.
Noen har ødelagt ett eller annet ute på stua og slemmemamma bruker litt skarp stemme når hun spør hvem synderen er.
Apekatten skylder på villdyret og villdyret skylder selvfølgelig på apekatten.
Når det er umulig å finne ut hvem som er synderen så hender det at begge får delt skyld. Jeg satser på at det går opp i opp i forhold til å fortjene straffen.

Sukkeret har jeg ikke så dårlig samvittighet for. Jeg er ganske streng på sukkeret, men noen ganger dukker snillemamma opp med både kaker og andre godsaker. Og ungene blir ikke akkurat misfornøyde om de får servert vafler og sjokoladekake en ordinær onsdag bare fordi snillemamma har så lyst på.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar