Søskenkjærlighet

Jeg hadde et håp om at mine barn skulle være gode venner, og dessuten føle en hengivenhet og gode følelser for hverandre.
Når apekatten ble storebror var han akkurat rundet 3 år.
Han syns forøvrig det var spennende med baby i huset. Faktisk var han stolt i lange tider. Han skulle gjerne vise fram lillebroren sin til alle som ville se.
Dette varte over lengre tid, og gjorde et morshjerte ømt.
Han var også veldig beskyttende og omsorgsfull.

Så kom tiden da apekatten var rundt 5 år og villdyret 2 år.
Da var det ikke like stas lenger.
Ingen leker fikk være i fred, og så hadde attpåtil villdyret lært seg å sladre på storebror.
Før kunne det gå an å knabbe en leke fra villdyret uten andre protester enn ville hyl. De ville hylene kom fortsatt, men nå kunne også villdyret peke ut hvem som var skyld i spetakkelet.
Og nå som villdyret er 3 år så bruker han flittig ordene også. "DET VA HAAAN SOM GJOR DEET"

I dag har faktisk villdyret vært syk, så han fikk sove en god dupp i vogna.
Storebror står å ser ømt på den lille kjeltringen før han utbryter "mamma..veit du når æ syns at han e finest? det e når han e rolig"
Og jeg må jo innrømme at han har rett. Det er noe ekstra vakkert med dem når de sover.

Vi hadde også en fin samtale for noen år tilbake som jeg har skrevet ned. Da var det en liten baby som gang på gang kastet tåteflaska i gulvet. Den pliktoppfyllende storebror tok den opp flere ganger før han tydeligvis ble mildt sagt lei!

Apekatten- mamma..sje..flaska på gulvet..
Snillemamma- la den ligg, han får den ikke når han gjør sånn
Apekatten- vi e nødt te å kjøp en snill baby
Snillemamma-jaha, kor får vi kjøpt en snill baby da?
Apekatten-inni magen hos legen
Snillemamma- så legen kan finn en snill baby inni magen te mamma?
Apekatten- jaa.. å da bli du bestemor, å pappa bli bestefar
Snillemamma- hmm..ikke helt. Men enn du da? ka bli du?
Apekatten - æ bli julemisse æ!

De har uansett glede av hverandre for det meste av tiden, men jeg ser at jeg må bare venne meg til perioder med krangling.
Gjett om jeg gleder meg til de begynner å rulle rundt på gulvet mens de sloss.
Da er det bare for oss voksne å sette oss godt til rette med popcornet så får vi i det minste noe underholdning ut av det.
Og så kan jeg jo mimre tilbake til den tiden hvor det å ha hverandre var den største lykken i livet for de to små.