Vi har vel alle noen dager hvor vi føler at noen har tygget på oss og deretter spyttet oss ut igjen.
Men så finnes det jo også bra dager.
Jeg har faktisk til stadighet en god dag når jeg står foran speilet å ordner meg.
Selvtilliten min når nye høyder og jeg tenker at "jøss, jeg ser kanskje ikke så ille ut alikevel"
Da er det jo en selvfølgelighet at min nyvunnede selvtillit forsvinner like kjapt med en gang jeg hører en liten stemme bak meg.
"Ka held du på med?"
Da forklarer ett stk mamma tålmodig at hun driver å pynter seg litt foran speilet.
Er man riktig uheldig så får man et kritisk blikk tilbake med påfølgende kommentar
"så du skal ha på deg det der?!"
TAKK SKAL DU HA SMÅEN!
Jan Thomas, trenger du en enda en kritiker i motepanelet ditt så kan du få 6åringen min altså.
Det var heller ikke noen suksess den gangen han tok seg en runde rundt meg på badet når jeg stod i bare undertøyet. Han stoppet bak ryggen på meg og kom med en langtrukken hmmm lyd.
Apekatten: mamma..den har begynt å gå ned
Snillemamma: hæ? ka har begynt å gå ned?
Apekatten: rompa di vel!
Da brått forvandlet snillemamma seg til furtemamma og brukte den neste halvtimen til å se seg i speilet fra alle tenkelige vinkler.
Heldigvis har guttungen noe fornuft også. Han er faktisk flinkere til å gi fine komplimenter som faller i smak. Han mener det godt ellers også, men jeg og han har forskjellig oppfatning på hva som er hyggelig.
Ingenting løfter humøret til en mor enn at guttungen ser beundrende på når sminken legges, og så utbryter "så fiiiin du e mamma! den fineste mammaen i verden"
Da er jeg solgt gitt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar