Det var noen år vi bodde i heimdalsområdet (ja, jeg vet at vi egentlig bodde på kattem, men jeg syns heimdalsområdet høres bedre ut. Kverrulanter!)før vi flyttet til nåværende bosted.
Da vi flyttet dit midt i november var det ikke så lett å få tak i barnehageplass til apekatten. Vi hadde flaks å fikk plass i en nyoppstartet barnehage.
Det var først da han skulle begynne at jeg oppdaget at det var en kristen barnehage.
Ikke at det gjorde så mye for meg, men det var faktisk enkelte andre i omgangskretsen som var skeptiske.
Nå skal det sies at ingen av oss i familien er særlig kristne. Min bedre halvdel har omtrent panikk for å være noen timer i ei kirke. Det er et under at jeg fikk overtalt han til kirkebryllup. Det samme med dåp.
Jeg liker meg faktisk i kirka. Og når jeg var yngre så leste jeg faktisk barnas bibel så mange ganger at jeg til slutt nesten kunne det nye og det gamle testamentet utenat. Og hver gang vi skal fly så ber jeg til høyere makter.
Men noe mer kristen enn det der er ikke jeg heller altså.
Men så begynte iallefall apekatten i den barnehagen og han trivdes veldig godt. Det var en bra barnehage og jeg merket ikke noe særlig til at de hadde litt mer vekt på kristne verdier enn andre barnehager.
Men vi hadde jo noen morsomme eksempler på at guttungen lot seg påvirke alikevel.
Den ene gangen var da apekatten knapt var 3 år gammel. Jeg hørte at han satt inne på badet å sang. Så søtt tenkte jeg i det jeg gløttet inn på badet.
Der satt han på badegulvet med foldede hender å sang "takk og lov takk og lov. Jesu venner sier takk og lov..lalala"Jeg trakk meg stille tilbake for at guttungen ikke skulle se hvor mye jeg lo.
En annen gang satt vi foran pc`n med noen læreoppgaver. Da var han vel 4 1/2 år tenker jeg. I en av oppgavene var det et bilde av et menneskehjerte, og da lurte han selvfølgelig på hva det der var for noe.
Jeg forklarte at det der var det hjertet vi hadde inni oss og hva slags funksjon det hadde. Han lyttet ivrig en stund imens han studerte bildet.
Men så snudde han seg noe forvirret å spurte meg "kor er hullet hen?" Jeg lurte på hva slag hull han tenkte på, om det var hovedårene inn til hjertet eller hva han nå så for seg.
Da så han oppgitt på meg å sa "nei, hullet som Jesus kjem sæ inn i"Han hadde jo selvfølgelig lært i barnehagen at Jesus lever i hjertet vårt. Og da måtte han jo komme seg inn et sted.
Der fikk jeg et forklaringsproblem gitt.
Han proklamerte ganske selvsikkert en gang at Jesus sikkert likte dyreyoghurt godt også (dyreyoghurt = safari barneyoghurt med bilde av jungeldyr på)
Hvem vet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar