Voksenferie

I skrivende stund sitter jeg godt plantet i sofaen med to små gutter. Vi sitter å ser på Donald Duck filmer og har en koselig morgenstund. Om en time drar vi voksne til flyplassen og deretter videre til Amsterdam.

Gjett om det skal bli deilig å komme seg avgårde noen dager.

Jeg er glad i A4 livet mitt altså, det er ikke det.

Men et lite avbrekk gjør det jo desto bedre å komme hjem igjen.

Det morsomme er at jeg kommer til å gråte en tåre når vi vinker hade til dem, og så kommer standardkommentaren til den hjerteløse pappaen. "Du kan være igjen hjemme vet du"

Jeg vil jo reise bort, men jeg må jo få savne ungene også.
Det blir jo tross alt så stille når vi ikke har dem rundt oss.

Vi har 4 dager til å sove lenge, vandre rundt og drikke oss hinsides melkeveien på billig øl.

Nå har jeg mine tvil på den siste da. Det høres bra ut i teorien, men i praksis får vi ikke gjort særlig mye nyttig om vi er konstant beruset.

Jeg tror vi holder inntaket på et moderat nivå jeg.

Det jeg er mest spent på er hva slags kulturelle ting vi får sett.

Jeg reiser nemlig med en kunsthater.

Jeg foreslo at jeg kunne tenke meg innom Rembrandt museet eller riksmuseum og da så mannen ut som han hadde svelget ei flue.

Jeg får bruke kvinnelist for å få viljen min tenker jeg.

De to små englebarna (ja, de er faktisk små engler noen ganger når de er våkne også) har allerede fortalt oss hva de ønsker seg i feriegave.

Villdyret ønsker seg en elefant og en giraff, og det er jeg ikke helt sikker på om vi kan etterkomme. En pose med småsjokolader gir vel samme utilslørte glede vil jeg tro.

Og det vil heller ikke oppta hele bagasjekvoten vår.

Jeg deler hus med tre esler!

Jeg trodde jeg var sta.

Trodde er kanskje ikke et dekkende ord. Jeg VET at jeg er sta.

Det er ikke til å unngå at jeg vet det heller, for jeg har til stadighet blitt påmint det av min mor.

Resten av familien har forøvrig også vært innom temaet nå og da.

Slik har det visstnok vært i mange år.

Det er fint å ha egen vilje, så akkurat det har jeg ikke store problemer med.

Men å leve med tre hankjønn som er like sta som meg, og i enkelte tilfelle VERRE betyr bråk altså.

Denne gangen skal jeg la min kjære ektefelle slippe unna litt lettere. Han har ikke vært så alt for sta den siste tiden. Men han er en helsikes til kverulant altså, det skal han ha!

Men det var de barna da!

Før var det lett å be dem om tjenester og andre lignende ting.

Ba jeg dem om å gjøre noe så ble det gjort uten noe om og men.

Nå blir det rene stortingsdebatten her i huset før noe blir gjennomført.

Som om dere trenger å legge inn et forsvarsinnlegg bare for at jeg ber dere rydde på plass to stakkars fat etter middagen?

Apekatten er vel verst her siden han har oppdaget at han faktisk kan si imot meg.

Villdyret bare hermer han.

Men begge får tydelig fram budskapet sitt med gestikulering og dype sukk når jeg kommanderer (ehm...jeg mener spør dem pent) rundt.

Når jeg trodde at jeg hadde forklart klart og tydelig hva jeg mener så rekker jeg knapt å trekke pusten før en av dem sier i mot meg.

Det verste er at de noen ganger er ganske overbevisende.

Jeg innbiller meg at min mor godter seg litt i stillhet når ungene viser sin sta side.

Jeg får vel som fortjent siden de slekter på meg.

Av barn og fulle folk....

Det har vært litt stille fra denne kanten.
I helga har jeg rett og slett ikke hatt hverken lyst til å skrive.
Denne bloggen her skal være et humoristisk avbrekk fra hverdagen, og med tanke på det grusomme som har skjedd i Oslo og på utøya denne helga så har jeg ikke klart å tenke noe humoristisk de siste dagene.
At noe så ufattelig og sykt kan skje er for meg ubegripelig. Jeg får vondt av alle pårørende og involverte i denne saken.
Lille Norge har fått en solid knekk, men samtidig blir jeg påminnet om hvor viktig det er å ta vare på hverandre.

Men hverdagen må fortsatt gå videre, og det har den gjort her også.
I dag var vi en svipptur over til Sverige for å handle mat. Ja, jeg vet at det ikke er så alt for lenge siden sist. (gjør det meg harry tro?)
Uansett så kjørte vi avgårde for å hamstre matvarer nok en gang.
Etter vi hadde stått i kassakø med andre kjøpelystne pengegriske nordmenn så tenkte jeg å ta med villdyret på toalettet før vi skulle kjøre hjem.
Utenfor toalettet stod det ei dame i kø.
Villdyret peker og sier høyt "mamma! ska han der tiss eller bæsj?"
Jeg prøver å dempe stemmen hans og få oppmerksomheten hans over på noe annet.
Ja særlig!
Da henvender han seg heller til damen foran. "duuuu...ska du tiss eller?"

Rett bak oss kommer en familie på tre som også skal stille seg i do kø.
Villdyret ser lenge på dem før han begynner å peke på en etter en.
Han begynner med faren og deretter mora, begge får det samme spørsmålet. "ska du tiss??" (med skingrende stemme som høres over halve lokalet. Så ser han strengt på ungen deres å sier "du får ikke lov å tiss!! du kan kanskje bæsj da"
Jo mer jeg prøvde å få han til å ti stille jo mer ivrig ble han.
Enhver som gikk forbi oss fikk spørsmålet om de skulle på do for å tisse eller bæsje. For å komme inn i butikken så måtte folk passere min freidige nysgjerrigper, så det var ingen måte jeg kunne unnslippe denne pinlige situasjonen.

Jeg var svært så glad når dama før oss var ferdig på toalettet slik at vi kunne låse oss inne der.
Heldigvis ble han mer opptatt med å krangle med såpedispenseren der inne slik at han glemte sin lille uhøytidelige spørreundersøkelse.

Gi meg kake!

Lille speil på veggen der, hvem er mest kakeglad i huset her?
Jeg forventer at speilet kommer til å utpeke hver og en av oss som bor under dette taket.
Gutta elsker kake (det er ikke noen overraskelse), men det gjør jammen vi voksne også.
Jeg kunne ha spist kake hver eneste dag om det hadde vært mulig.
Hadde jeg hatt valget mellom å gifte meg eller få kake hver dag resten av livet så hadde det vært et vanskelig valg!
Det sier litt egentlig. Jeg er veldig glad i mannen min, men å velge mellom han og kake? huff!
Heldigvis måtte jeg ikke velge. Jeg har tross alt giftet meg, og jeg kan lage kake når det passer meg.

Det eneste som stopper meg en en grusom oppfinnelse som lurer under benken på badet inne hos naboene.
Den ligger der på lur, klar til å knuse mine glade tanker og mitt gode humør.
Den ligger der garantert i mørket og humrer for seg selv fordi den skal få ødelegge enda et lystig menneskesinn.
Jeg snakker om vår uvenn badevekten!
Vi har med hensikt valgt å ikke ha badevekt selv, det ville vært en katastrofe.
Når jeg og han (jeg velger bevisst å omtale badevekten som hankjønn siden den irriterer meg) er uvenner så får jeg så utrolig lyst til å slenge den i søpla.
Men siden vi bare låner den så kan jeg ikke kaste den heller.
Jeg nøyer meg med å gi den et lite spark når den gjør seg kranglete.

Når jeg tenker meg om så er det ikke bare herr badevekt som har skylden hele tiden.
Kakene gjør sitt de også.
Men jeg velger å se på kakene som mine venner enn så lenge. De ønsker meg bare det beste (hva nå enn det vil si)
I dag skal det spises kake fordi det feires bursdag.
Det er Sintemannen (altså min bestefar) som skal feires i dag.
Han mente at det var ikke er noen grunn til å feire at man blir enda eldre.
Jeg sa at det var en god ting å feire at man enda ikke var dau.
Så da blir det kake i dag også, jippi!

byggherrer

Vi har to gutter i huset (tre hvis du regner med far i huset når han er barnslig) og det betyr jo at lekekassene bugner av lego og duplo.
Du finner svært lite dukker og søte leker her.
Jeg kjøpte en dukke en gang slik at de kunne kle på den og sette den på potte.
Den ble da brukt. Som støvsamler vel og merke.

Men byggeleker er kjempepopulært her.
Apekatten har i mange år satt sammen en del imponerende byggverk.
På stua har vi et "hotell i Asia" som står i vinduskarmen. Det får vi IKKE lov til å plukke fra hverandre.
I dag har han bygd flyplass slik han mener at det bør se ut.

Vi har fått omvisning slik at vi vet hvor det er ventehall og kafeteria.
Det er ganske fascinerende å se hva de klarer å sette sammen bare de har klosser nok.
Men guttungen bygger utelukkende fly, hoteller og flyplasser.
Jeg undres på om all reisingen vår har påvirket han en smule?

I skrivende stund har de lagt seg, men jeg hører det er full aktivitet på soverommet enda. Mye latter, noe hyling, noen smerteutbrudd (jeg mistenker at de klyper hverandre) og rare samtaler.
Når det står på som verst der inne så sitter jeg å vurderer hvorvidt jeg skal stappe sov i ro i ørene eller sette på høy musikk for å overdøve dem.
Jeg tenker metallica eller rammstein overdøver det meste av barnestøy.
Når jeg tenker meg om så skal jeg snart på jobb, så da er det snillepappa (som garantert blir oppgittpappa i løpet av kvelden) som skal få ta seg av de lovløse tilstandene inne på barnerommet.
Enkelte ganger er det bra deilig å dra på jobb dere :)

Jordbær i bøtter og spann

I går kjøpte vi oss en kasse med jordbær rett fra åkeren. Vi har tidligere kjøpt oss en del kurver som vi laget syltetøy av, så denne gangen skulle vi nyte bærene.
De første kurvene var ren nytelse, men utover dagen så utviklet det seg nesten til en besettelse.
Bærene må jo spises før de blir dårlige.
Og jeg som på morgenen elsket jordbær hadde nå på kvelden plutselig et noe anstrengt forhold til de røde små bærene.
Fråtsingen førte nemlig til at hele familien lå strødd rundt på stua med mager som skrek etter nåde.
Vi voksne spiste litt over en kilo hver, lett som bare det.
Og det verste? vi har enda 6 kurver igjen!!

Nå skal det bakes kake i morgen, så da går det litt bær til det formålet.
Og det er en ny dag i dag, så jeg skal vel klare å innta noen bær uten å brekke meg når jeg ser kurven.
Ungene er iallefall i himmelen når de får høre at det blir jordbær til lunch.
Og til kvelds kanskje vi voksne skal spise noen sjokoladeglaserte jordbær.
Ja, det høres virkelig ut som en god plan.

Nød lærer naken kvinne å spinne

Apekatten har funnet ut at sommerferie er kjedelige greier.
Det hadde kanskje vært moro om vi hadde reist bort vi også slik som de fleste kompisene hans har gjort.
Men de er borte og vi er hjemme. Det skaper noe frustrasjon.
Dessuten har de heller ikke noe hage de kan leke fritt i siden den er jevnet med jorden.

I dag har de tuslet rundt på måfå for å finne på noe spennende som de kan underholde seg selv med. Jordhaugen i hagen har fungert som rutsjebane, og de klarte også å finne seg en perfekt sandkasse.


Hva folk som går forbi må tro er jo en helt annen sak.
"Nei du skjønner at vi er så fattige så vi har ikke råd til å kjøpe sandkasse til barna. De får sitte i tilhengeren å leke der"

Egentlig er det bra at ungene har igjen et snev av fantasi slik at de klarer å leke seg litt selv.
Jeg har tydeligvis blitt en kjedelig voksen som ikke klarer å være med på kule leker og rollespill.
Og jeg som trodde at det var en fordel med unge foreldre siden de husker hvordan barn er. Nuvel, sånn ble det ikke her gitt.
Kanskje jeg burde bare gi litt mere blaffen i hva andre folk tenker om meg, og deretter kaste meg ut i leken.
Så om du går forbi huset vårt en vakker dag å ser meg dansende rundt i hagen eller krabbende rundt huset mens jeg lager dyrelyder så prøver jeg bare å finne barnet i meg.
Helt sant altså!

Kjenner dere brannmann Sam?

Ja takk, det gjør vi.
Egentlig litt for godt spør du meg.
Apekatten hadde dilla på brannmann Sam når han var mindre. Filmen gikk omtrent på repeat en periode. Etterhvert så har han utviklet sin filmsmak til å like alt som går på tv.
Gutten har med andre ord blitt en tv slave.
Men nå er det villdyret som har lagt sin elsk på brannman Sam.
Det er nesten som i gamle dager,filmen går på repeat og ungen sitter klistret i sofaen.
Dessuten er jeg den heldige utvalgte som må synge godnattsang hver kveld.
Gjett to ganger hvilken sang de ønsker seg da?

Jeg tar meg selv i å nynne på brannman Sam når jeg kjører hjem fra nattvakt. Jeg synger til og med på den dusjen av og til. Jeg kommer nok til å tralle på den den dagen menn i hvite frakker kjører meg avgårde.
For det gjør de garantert en dag hvis jeg er nødt til å høre/se/synge noe som har med brannmann Sam (du kan stole på han..stoooole på brannmann Sam) igjen.

En annen ting som kommer til å gjøre meg spik spenna gærn er en serie om surrealistiske vesner som lager plagsomme lyder.
Villdyret er også interessert i drømmehagen, og jeg har også hatt min del av Makkapakka, Hoppsi Deisi og Hinkel Pinkel sangene.
Og bøkene for den del.
Ikke en gang få meg til å snakke om filmene!

Se! der er Ninky Nonken. Kjøre med Ninky Nonken Tomlinger. Tomelibo tomelibo. Hvem kommer der? er det Makka Pakka? vil Makka Pakka sitte på Ninky Noken? Nei, Makka Pakka vil bare vaske den. Agga Pang!

Jeg forstår at ungene mine ikke er interessert i Hamsun enda, men jeg skulle ønske de like litt dypere litteratur enn "Makka Pakka finner en ball"

La oss alle stemme i for ordens skyld. Kanskje jeg ikke er den eneste som går fra vettet i dag.

Makka Pakka, Akka Wakka
Makka Pakka Tø!

Makka Pakka, Appa Yakka
Ikka Akka Ååå

Hum dum, Agga pang
Ing Ang Ååå

Makka Pakka, Akka Wakka

Makka Pakka Mø!

Familierelasjoner

Det er ikke alltid like lett for en liten gutt å forstå hvordan familien er satt sammen.
Man har jo som regel en mamma, en pappa, en håndfull søsken (med mindre foreldrene syns den ene ungen er mer enn nok) og besteforeldre. Pluss noen tanter og onkler.
Apekatten derimot er meget bevisst på at han ikke har bare en pappa, men to av dem. En pappa som er her i hverdagen, og donoren (kallenavnet resten av familien har gitt han, ikke jeg)
Dette er helt ok i hans øyne, og han har til tider vært stolt av at han har dobbelt opp.
Noen ganger så sitter han og trøster villdyret fordi han er så uheldig at han bare har en pappa stakkars.
Det å ha to fedre er foreløpig en god ting. Dobbelt så mye oppmerksomhet og dobbelt så mye gaver.
Og kanskje dobbelt opp med lommepenger når den dagen kommer.

Apekatten har enda ikke helt forstått hvorfor han har to fedre. Hans konklusjon er at han bor med den ene og besøker den andre.
Og han vet at den han besøker er den "årntlie" pappaen hans siden det var han som laget han.
Nok en gang streifer han blomster og bie temaet uten å gå nærmere inn på det (takk og lov)

Ulempen med å ha to fedre er jo at det blir enda fler besteforeldre.
Og her i familien har vi allerede nok navneforvirring som det er.
Vi har bestefar,mommo, mimmi, morfar, farmor, farfar og enda en farfar osv.
Dette går bra for vår del, men jeg ser at de ansatte i barnehagen sliter litt med å huske hvem som er hvem når ungene prater om slekta si.

Krig og kjærlighet

Det merkes at villstyringene ikke har noe barnehage de kan herje i for tiden.
All energi og merkelige påfunn blir nå utført på hjemmebane.
Enkelte ganger blir det kjedelig til begge to og da har de to valg.
Det ene er å drive meg fra vettet, det andre er å drive hverandre fra vettet.
Forøvrig så klarer de å kombinere de der to på en ganske enkel måte også.
I går var det krig inne på barnerommet.
Da sloss de så både leker og sengetøy fløy veggimellom, og hva var årsaken til denne krangelen? Jo... de kranglet om hvem sin krig det var!
De har også hatt noen runder i dag, men for det meste har de oppført seg siviliserte mot hverandre.
For i dag er det mamma som har vært fienden tydeligvis.
Jeg er glad for at jeg klarer å skrattle når apekatten ser surt på meg å forteller at han syns jeg er verdens kjipeste mamma.

Nå er det ikke bare krangel mellom gutta heller.
De er faktisk ganske så glad i hverandre (det er bare ikke like lett å se hele tiden)
I dag fant endelig villdyret ut hvordan man sykler. Han har prøvd lenge, men ikke klart helt den koordineringen med å styre og tråkke framover.
Men i dag fikk han det til skikkelig, og da var det en stolt storebror som ble kjempeglad på lillebror sin vegne.

I morgen skal vi bake boller som vi skal bestikke naboene med.
De blir forhåpentligvis så glade for boller at de glemmer hvor mye vi har laget av støy den siste tiden.

Lille postbud min due

Apekatten driver hele tiden å snakker om forskjellige yrker han kunne tenke seg.
Pilot står nok øverst på lista, men togfører eller fotballspiller er også interessant.
Før man vet hvilken hylle man skal lande på så må man nesten prøve seg fram.
I dag har han altså prøvd seg på et helt annet yrke.
Postbud!

Han hadde vært inne hos sine oldeforeldre å tatt med seg en bunke med gamle reklamer og aviser. En liten stund etterpå kom han fornøyd inn å fortalte meg at han hadde lekt postbud.
"Jaha ja, så spennende" mumlet jeg der jeg drev med noe helt annet (jeg husker ikke hva det var, men det var sikkert viktig)
Guttungen forsvant så ut.
Det var først etterpå at det gikk opp for både meg og oldeforeldrene at guttungen faktisk hadde utført sin oppgave som postbud med stor iver.
Han hadde tatt med seg bunken sin å ruslet rundt i nabolaget for å dele ut post.
Jeg som trodde han bare hadde lekt seg ute på gårdsplassen med vår postkasse.

Kanskje jeg skal begynne å HØRE ETTER når han sier ting til meg slik at jeg kan avverge slike hendelser.
Ikke at dette var noen katastrofe, men jeg tviler på at folk i nabolaget blir så fryktelig glade for å få vår gamle reklame.
De har nok med sin egen vil jeg tro.
Ikke hjelper det å ta en runde for å samle det inn heller, for apekatten hadde allerede lagt seg og var på vei inn i drømmeland når han inrømte at han hadde gått til alle andre postkasser enn vår egen.

Den jæ*** naboen

Det hamrer og smeller
og banker og borer
Jeg får ikke sove
for naboen - han bygger seg hus
han bygger seg hus

Hva er det han skal
med et så digert hus
det er dobbelt så stort
som vanlige folk har
han er gær'n
han er gær'n

Ooo den jævla naboen
Jeg hater huset til naboen min
han er så fisefin
Ooo skulle gjerne skyte'n
jeg hater synet av naboen min
åja

Prima Vera- Naboen

Akkurat det der tror jeg naboene tenker om oss for tiden.
Først har vi brukt snart to år på å bygge hus, og nå som vi snart er ferdige med det så har vi gått løs på hagen.
Det kommer lastebil på lastebil med grus, og en liten gravemaskin jobber flittig hele dagen.
Vi har ikke fått noen klager enda, men siden vi klarte å rive ned hekken som skiller tomtene våre i går så skal vi nok se at det kommer noen klager.
Vi rettet opp hekken så godt vi kunne, men den ser litt rar ut.
Litt sånn "problemer med å stå rett når man er på fylla" skjev.
Nå drev en av nabohusene med arbeid for noen uker tilbake, så kanskje de har litt medmenneskelighet for oss siden det var de som bråket sist.
Men jeg kjenner at jeg trekker jakkekragen høyt over ørene når jeg sniker meg ut fra huset vårt sånn at de ikke skal kjenne meg igjen.
Den dagen de sender oss stygge blikk eller kaster egg på inngangsdøra vår så tror jeg vi må roe ned litt på bygginga gitt.

Dessuten tror jeg den stakkars huseieren (enda iallefall) tålmodige morfar gleder seg til at det blir roligere. Han er tross alt vant til at det er hans jobb å rive ned og bygge opp.
Han føler seg nok handlingslammet nå som han ikke kan gjøre noe skade på tomta selv.

Så var det denne kamelen da

Det er greit å skifte meninger.
Det kan til og med være en fin ting å endre meninger, men jeg er IKKE alltid så glad i det.
Som i den saken med bilen.
Mannen sa ja, jeg sa nei.
Mannen sa ja, jeg holdt fast på nei
Mannen sa ja, jeg sa kanskje
Mannen sa ja, og jeg sa til slutt ja.
Og nå har vi hentet bilen, og jeg er forelska.
FADER ALTSÅ at jeg er så lettpåvirkelig da!
Bilen er jo faktisk ganske så lekker, og derfor har jeg måttet innrømme at jeg liker den jeg også.

Vi kjørte ned til oslo på fredag. Vi startet ganske så sent så vi var ikke fremme før ved midnatt. Passe trøtte i trynet og støl i hele kroppen.
Skulle tro jeg var i nærmere 70 sånn som kroppen min protesterte.
Dagen etter så tok jeg med apekatten og villdyret til tusenfryd hvor de kunne ha det gøy uten så alt for mange formanende pekefingre.
Det ble masse karuseller og mye godt.
Ungene hadde det helt topp, og jeg hadde det jo ikke så verst jeg heller.
Grilling på kvelden før vi sluknet totalt klokka elleve på kvelden (det var noe med den 70års oppførselen altså)

I dag startet vi tidlig på hjemveien.
Vi kjørte også svært så fint forbi gutta i blått så vi slapp noen ekstra utgifter som hadde vært meget surt å få.
Alle fire er fornøyde med helgen.
Den som gliser best er vel snillepappa som fikk viljen sin.
Men han kan bare vente seg, jeg skal jaggu ha viljen min mye framover jeg også.
Må bare pønske ut hva jeg egentlig kan vri ut av den gubben siden lommeboka hans er tømt nå.

(så må jeg rette en stor takk til snilletante som stilte opp som sjåfør til oss siden vi trengte noen til å kjøre volvoen hjem igjen. Tusen takk for din tålmodighet, vi vet at hverken vi eller barna er så alt for lette å tilbringe en helg med ;)

I'm still alive

Det har ikke vært noen innlegg på noen dager og det skyldes at jeg har jobbet mye ekstra,og at vi har dratt bort i helga. Jeg lover et utfyllende innlegg nå p søndag når vi kommer hjem. Akkurat nå sitter jeg nemlig å taster som en tulling på en ipod touch og det er ikke akkurat noe å rope hurra for. Den funker fint til musikk men det er ikke akkurat noe pc. Men som sagt, på søndag blir det andre saker. I mellomtiden skal vi kose oss videre i oslo med finværet.

sommer kommer

Endelig et snev av sommer her i trøndelag.
I dag dro vi på munkholmen for å tilbringe litt kvalitetstid der.
Smurte med oss god lunch og masse drikke.
Ungene storkoste seg, og det gjorde bestefar også.


Jeg syns egentlig litt synd på bestefar fordi lommeboka hans blør hver gang han møter de små pøblene.
Enten så får de seg noe de vil ha, eller så tigger de penger i samme stil som de man finner i tr.heims gater. Fram med hånda og et bedende blikk.
Men jeg ser at bestefar er et lett bytte, og det har de nok oppdaget de også (barna altså, ikke tiggerne)
Uansett så var både store og små fornøyde. De fikk vasse rundt i vannet og jeg fikk ligge på pleddet i halvkoma. Jeg skylder på at jeg hadde vært på nattvakt før vi dro.

På ettermiddagen har vi gravd opp hagen slik at den skal se bedre ut.
Ok, akkurat nå ser den jo særdeles ille ut men det kan i det minste ikke bli verre.
God gammeldags moro for hele familien med andre ord.

På kvelden tok jeg med meg barna på VG lista topp 20 bare for å ha noe å gjøre.
La meg bare si det en gang for alle!
Røykende fjortiser i en folkemengde står øverst på lista over ting som gjør meg forbanna. Ikke nok med at den hersens røyken deres forpester alle andre som står rundt (ikke bare andre fjortiser, men voksne mennesker med barn på skuldrene), men den ene fjortisen foran oss veivet sånn med røyken sin at hun traff apekatten rett i arma med den.
Ikke brydde hun seg heler før hun så drageblikket mitt. Da var hun kjapp med å spørre han om det gikk bra.
Kjenner at jeg får mektig lyst til å rive sånne i øra og oppdra dem.
Et tegn på at jeg begynner å bli gammel?

Snille kvinner og bortskjemte menn?

Ja, da ble det alikevel bil på mannen da.
Ser iallefall slik ut siden finansieringen skal være i orden og forsikring er klarert. Blir nok en tur til oslo på oss i helgen da for å ta en skikkelig titt. Nå har vi også ordnet med enda en sjåfør som blir med nedover, så jeg er stygt redd for at det blir med bil oppover til tr.heim igjen.
Fordelen med tur til oslo er at jeg og ungene kan dra på tusenfryd, så kan han bare sitte i bila si å vente han.

Mannen bør virkelig forgude meg i lange tider framover.
Greit, han bestemmer jo selv hva han vil gjøre med sine penger, men siden vi er gift så går det jo "utover" meg på ett eller annet vis alikevel.
Så jeg har på en måte godkjent kjøpet. Hadde han kjøpt den bilen UTEN å høre på eventuelle protester fra meg så hadde det blitt månelyst her i heimen.
Jeg er spent på hvor mange konfektesker og blomster det blir på meg framover (hint hint) siden jeg har vært så tålmodig og snill.
Nå får han iallefall gleden av å eie en bil han har ønsket seg i mange år, det er derfor jeg unner han det.
Til tross for (veldig)mange bilkjøp og firhjulingkjøp gjennom de årene vi har vært sammen.

Men nåde han om han plutselig begynner å tjatre om at han ønsker seg en annen type bil om et halvårs tid.
Da finner jeg fram kjevla

Når en mann åpner bildøra for sin kone har han enten ny bil eller ny kone - sitat ukjent

Gud gi meg styrke

Nå har jeg vært flink jente i lange tider. Jeg har spist sunt og jeg har trent masse.
Ok, jeg skal innrømme at det med å bare ha spist sunt var å ta i litt. Jeg har spist nogenlunde sunt for å si det sånn.
Det er ikke så lett å være på diett når man har godsaker i skuffer og skap.
Hva sa du? Bare la vær å kjøpe inn?
Jeg føler at vi passerer godterhyllene i rasende fart hver gang vi handler, men på mystisk vis så finner jeg alltid noe godt i skapet alikevel.

I dag hadde jeg lyst til å invitere noen hjem på nystekte vafler.
Derfor skred jeg til verks å laget en skikkelig porsjon med vaffelrøre.
Det dumme er at det ble ganske mange vafler, og en stor del av dem havnet ned i magen min.
Jeg tror jeg presterte å trykke i meg totalt 5 vaffeplater. Eller var det 6?
Jeg skjønner ikke hvordan det skjedde, men plutselig var fatet tomt og magen full.
Akkurat nå føler jeg meg som en angrende synder, og det hjelper ikke med noen Ave Maria og en syndforlatelse for å bli kvitt ekstrakaloriene som nå pent danderer seg på lårene mine.
Men barna ble uansett lykkelige når vaflene stod på bordet.
Og det er vel det som teller, ikke sant?
Jeg får heller drive selvpining på tredemølla i morgen.

Heldigvis bor vi i trøndelag, og da er det enda noen uker igjen til bikinisesongen (om den i det heletatt dukker opp)

Helt om natta, ikke så mye helt om dagen

I dag er jeg sliten.
Ikke bare litt sliten, men så sliten at jeg sovnet på skuldra til mannen når vi så Rio sammens med barna.
Jeg tror til og med at jeg siklet på skuldra hans.
Jeg har langt i fra noe hangover, men jeg har tydeligvis et stort behov for søvn.
Vi var hjemme hos noen venner hvor vi spiste pizza og deretter gikk løs på drikkevarene. En liten bytur ble det også på damene før kvelden var omme.
Med andre ord en vellykket kveld med hyggelige mennesker.
Når man er i godt selskap så ønsker man nesten at moroa ikke skal ta slutt.

Men så har man jo ett stk apekatt og ett villdyr som ble hentet relativt tidlig.
De har ladet batteriene max og har deretter "torturert" sine slitne foreldre med å være høyt og lavt.
De er fortsatt kjempesnille, men lydnivået på de to små kjeltringene kunne jo vært noen decibel lavere.
Takk lov for at ingen av oss har vært bakrus i dag, for da hadde jeg febrilsk lett etter et sted å gjemme meg så lenge ungene hadde vært våkne.

Men nå brygger vi på en liten konflikt her i huset igjen. Ett stk bilgal mann har festet sine øyne på en skyline (ja, nå igjen!) som han viiiil ha.
Hva han gjør med sine egne penger skal ikke jeg blande meg i siden jeg ikke vil være gledesdreperen som ødelegger moroa.
Jeg håper jo selvsagt at mannen tar til vettet å IKKE kjøper den bilen.
Ikke før vi har en billigere bil ute på gårdsplassen.
Hvorfor i søttan kan han ikke ha en annen hobby og interesse enn biler?
Frimerkesamling er kjedelig, og samling av colakorker er sært.
Men det finnes da en mellomting mellom de to overnevnte og ren og skjær bildilla.
Tenk om jeg skulle få tilbake barnevogndillaen min?
Da hadde han ikke blitt så fornøyd nei.

Voksentid

Det er en kjennsgjerning at jeg elsker guttungene mine over alt på jord, og gjerne vil tilbringe masse tid med dem.
Men noen ganger er det godt å være bare meg selv også, ikke bare noens mamma.
Når jeg tar meg selv i å nynne på sanger fra "barnas beste viser" når jeg er alene i huset så vet jeg at det er på tide å komme meg ut litt med jevnaldrende.

I kveld skal ungene avgårde til bestefar der de helt sikkert blir skjemt bort med godsaker og tomatsuppe. Det som er sjarmerende er at ungene er like glade for tomatsuppa som godteriet. Og så lenge de koser seg masse der kan jeg også nyte litt fritid.
Sosialt samvær med andre folk er jammen gull verdt.
Jeg ønsker ikke å ende opp som en skrullemamma som kun har barna som eneste interesse. Ja, jeg setter barna foran alt annet, men jeg tror jeg hadde blitt et kjedelig menneske om jeg kun hadde hatt den interessen.
Jeg har allerede vært i den fella tidligere. Jeg var overbevist om at andre syntes at mine barn var kjempespennende.
Jeg har senere lært at de fleste (foruten familien) gir katta i hva ungene mine liker, hvor ofte de er forkjølet og at de har lært seg å gå på potta.

Så i kveld skal makeupen på, et penere antrekk skal erstatte genseren min som har bananflekker og (jeg mistenker) snørr fra et forkjølet barn.
Jeg skal ha siviliserte samtaler med andre mennesker som ikke inneholder setninger "fordi det ER sånn", "det er vi voksne som bestemmer" og "nei nå er det jammen leggetid"
I morgen skal jeg igjen kose meg masse med mine flotte barn igjen.
Eneste minus er å bygge lego og høre på kaptein sabeltann når man har en hangover.
Da kan jeg angre på at jeg heller ikke ble hjemme i edruelig selskap med tv`n.