Det hadde kanskje vært moro om vi hadde reist bort vi også slik som de fleste kompisene hans har gjort.
Men de er borte og vi er hjemme. Det skaper noe frustrasjon.
Dessuten har de heller ikke noe hage de kan leke fritt i siden den er jevnet med jorden.
I dag har de tuslet rundt på måfå for å finne på noe spennende som de kan underholde seg selv med. Jordhaugen i hagen har fungert som rutsjebane, og de klarte også å finne seg en perfekt sandkasse.
Hva folk som går forbi må tro er jo en helt annen sak.
"Nei du skjønner at vi er så fattige så vi har ikke råd til å kjøpe sandkasse til barna. De får sitte i tilhengeren å leke der"
Egentlig er det bra at ungene har igjen et snev av fantasi slik at de klarer å leke seg litt selv.
Jeg har tydeligvis blitt en kjedelig voksen som ikke klarer å være med på kule leker og rollespill.
Og jeg som trodde at det var en fordel med unge foreldre siden de husker hvordan barn er. Nuvel, sånn ble det ikke her gitt.
Kanskje jeg burde bare gi litt mere blaffen i hva andre folk tenker om meg, og deretter kaste meg ut i leken.
Så om du går forbi huset vårt en vakker dag å ser meg dansende rundt i hagen eller krabbende rundt huset mens jeg lager dyrelyder så prøver jeg bare å finne barnet i meg.
Helt sant altså!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar