Voksenferie

I skrivende stund sitter jeg godt plantet i sofaen med to små gutter. Vi sitter å ser på Donald Duck filmer og har en koselig morgenstund. Om en time drar vi voksne til flyplassen og deretter videre til Amsterdam.

Gjett om det skal bli deilig å komme seg avgårde noen dager.

Jeg er glad i A4 livet mitt altså, det er ikke det.

Men et lite avbrekk gjør det jo desto bedre å komme hjem igjen.

Det morsomme er at jeg kommer til å gråte en tåre når vi vinker hade til dem, og så kommer standardkommentaren til den hjerteløse pappaen. "Du kan være igjen hjemme vet du"

Jeg vil jo reise bort, men jeg må jo få savne ungene også.
Det blir jo tross alt så stille når vi ikke har dem rundt oss.

Vi har 4 dager til å sove lenge, vandre rundt og drikke oss hinsides melkeveien på billig øl.

Nå har jeg mine tvil på den siste da. Det høres bra ut i teorien, men i praksis får vi ikke gjort særlig mye nyttig om vi er konstant beruset.

Jeg tror vi holder inntaket på et moderat nivå jeg.

Det jeg er mest spent på er hva slags kulturelle ting vi får sett.

Jeg reiser nemlig med en kunsthater.

Jeg foreslo at jeg kunne tenke meg innom Rembrandt museet eller riksmuseum og da så mannen ut som han hadde svelget ei flue.

Jeg får bruke kvinnelist for å få viljen min tenker jeg.

De to små englebarna (ja, de er faktisk små engler noen ganger når de er våkne også) har allerede fortalt oss hva de ønsker seg i feriegave.

Villdyret ønsker seg en elefant og en giraff, og det er jeg ikke helt sikker på om vi kan etterkomme. En pose med småsjokolader gir vel samme utilslørte glede vil jeg tro.

Og det vil heller ikke oppta hele bagasjekvoten vår.