Gi meg kake!

Lille speil på veggen der, hvem er mest kakeglad i huset her?
Jeg forventer at speilet kommer til å utpeke hver og en av oss som bor under dette taket.
Gutta elsker kake (det er ikke noen overraskelse), men det gjør jammen vi voksne også.
Jeg kunne ha spist kake hver eneste dag om det hadde vært mulig.
Hadde jeg hatt valget mellom å gifte meg eller få kake hver dag resten av livet så hadde det vært et vanskelig valg!
Det sier litt egentlig. Jeg er veldig glad i mannen min, men å velge mellom han og kake? huff!
Heldigvis måtte jeg ikke velge. Jeg har tross alt giftet meg, og jeg kan lage kake når det passer meg.

Det eneste som stopper meg en en grusom oppfinnelse som lurer under benken på badet inne hos naboene.
Den ligger der på lur, klar til å knuse mine glade tanker og mitt gode humør.
Den ligger der garantert i mørket og humrer for seg selv fordi den skal få ødelegge enda et lystig menneskesinn.
Jeg snakker om vår uvenn badevekten!
Vi har med hensikt valgt å ikke ha badevekt selv, det ville vært en katastrofe.
Når jeg og han (jeg velger bevisst å omtale badevekten som hankjønn siden den irriterer meg) er uvenner så får jeg så utrolig lyst til å slenge den i søpla.
Men siden vi bare låner den så kan jeg ikke kaste den heller.
Jeg nøyer meg med å gi den et lite spark når den gjør seg kranglete.

Når jeg tenker meg om så er det ikke bare herr badevekt som har skylden hele tiden.
Kakene gjør sitt de også.
Men jeg velger å se på kakene som mine venner enn så lenge. De ønsker meg bare det beste (hva nå enn det vil si)
I dag skal det spises kake fordi det feires bursdag.
Det er Sintemannen (altså min bestefar) som skal feires i dag.
Han mente at det var ikke er noen grunn til å feire at man blir enda eldre.
Jeg sa at det var en god ting å feire at man enda ikke var dau.
Så da blir det kake i dag også, jippi!