Familierelasjoner

Det er ikke alltid like lett for en liten gutt å forstå hvordan familien er satt sammen.
Man har jo som regel en mamma, en pappa, en håndfull søsken (med mindre foreldrene syns den ene ungen er mer enn nok) og besteforeldre. Pluss noen tanter og onkler.
Apekatten derimot er meget bevisst på at han ikke har bare en pappa, men to av dem. En pappa som er her i hverdagen, og donoren (kallenavnet resten av familien har gitt han, ikke jeg)
Dette er helt ok i hans øyne, og han har til tider vært stolt av at han har dobbelt opp.
Noen ganger så sitter han og trøster villdyret fordi han er så uheldig at han bare har en pappa stakkars.
Det å ha to fedre er foreløpig en god ting. Dobbelt så mye oppmerksomhet og dobbelt så mye gaver.
Og kanskje dobbelt opp med lommepenger når den dagen kommer.

Apekatten har enda ikke helt forstått hvorfor han har to fedre. Hans konklusjon er at han bor med den ene og besøker den andre.
Og han vet at den han besøker er den "årntlie" pappaen hans siden det var han som laget han.
Nok en gang streifer han blomster og bie temaet uten å gå nærmere inn på det (takk og lov)

Ulempen med å ha to fedre er jo at det blir enda fler besteforeldre.
Og her i familien har vi allerede nok navneforvirring som det er.
Vi har bestefar,mommo, mimmi, morfar, farmor, farfar og enda en farfar osv.
Dette går bra for vår del, men jeg ser at de ansatte i barnehagen sliter litt med å huske hvem som er hvem når ungene prater om slekta si.