Voksentid

Det er en kjennsgjerning at jeg elsker guttungene mine over alt på jord, og gjerne vil tilbringe masse tid med dem.
Men noen ganger er det godt å være bare meg selv også, ikke bare noens mamma.
Når jeg tar meg selv i å nynne på sanger fra "barnas beste viser" når jeg er alene i huset så vet jeg at det er på tide å komme meg ut litt med jevnaldrende.

I kveld skal ungene avgårde til bestefar der de helt sikkert blir skjemt bort med godsaker og tomatsuppe. Det som er sjarmerende er at ungene er like glade for tomatsuppa som godteriet. Og så lenge de koser seg masse der kan jeg også nyte litt fritid.
Sosialt samvær med andre folk er jammen gull verdt.
Jeg ønsker ikke å ende opp som en skrullemamma som kun har barna som eneste interesse. Ja, jeg setter barna foran alt annet, men jeg tror jeg hadde blitt et kjedelig menneske om jeg kun hadde hatt den interessen.
Jeg har allerede vært i den fella tidligere. Jeg var overbevist om at andre syntes at mine barn var kjempespennende.
Jeg har senere lært at de fleste (foruten familien) gir katta i hva ungene mine liker, hvor ofte de er forkjølet og at de har lært seg å gå på potta.

Så i kveld skal makeupen på, et penere antrekk skal erstatte genseren min som har bananflekker og (jeg mistenker) snørr fra et forkjølet barn.
Jeg skal ha siviliserte samtaler med andre mennesker som ikke inneholder setninger "fordi det ER sånn", "det er vi voksne som bestemmer" og "nei nå er det jammen leggetid"
I morgen skal jeg igjen kose meg masse med mine flotte barn igjen.
Eneste minus er å bygge lego og høre på kaptein sabeltann når man har en hangover.
Da kan jeg angre på at jeg heller ikke ble hjemme i edruelig selskap med tv`n.