husmoren slår til

I dag hadde jeg store planer om å være flink. Jeg hadde tatt på meg husmorrollen og laget fiskegrateng helt fra bunnen av (nei, da mener jeg ikke at jeg tok den ut av fryseren selv)

Men jeg skjønner det er på tide å ta seg selv i nakken når man svir middagen fordi man er så opptatt av å spille supermario.

Til mitt forsvar så var det en særdeles vanskelig verden jeg holdt på med, og da ble jeg veldig konsentrert. Det at fiskegratengen fikk lide litt var jo bare et uhell. Rett og slett.

Den ser fortsatt ut som den kan spises, så da var det ingen stor tragedie.

Det som kan bli en tragedie er reaksjonen på apekatten når han oppdager at jeg har kommet mye lengre enn han i spillet.

I går var vi flinke å laget marsipan.

Nuvel, det må innrømmes at vi jukset litt.

Vi hadde kjøpt ferdig marsipan, men vi farget og dyppet de i sjokolade selv.

Vi pleier faktisk å lage ekte marsipan hjemme til jul (ok, det er min mor som lager marsipanen, jeg former den og spiser den) men i går så ble det altså brukt kjøpemarsipan.

Det var meg og min sjarmerende venninne L som bestemte oss for at vi skulle gjøre noe hyggelig sammen barna våre.

For å si det sånn, ungene spiste i seg noen never marsipan hver, og så stakk de.

Det betydde at det ble vi voksne som måtte fullføre prosjektet.

Vi rullet noen kuler og klasket på litt sjokolade på dem.

Så ble det noen runder med megling mellom barna som kranglet før vi satte oss å spiste marsipan.

Vi har planer om å lage pepperkaker en vakker ettermiddag.

Jeg ser for meg at det blir lignende scenario.

Barna gidder ikke, og det blir da mødrene som sitter igjen å eter seg fordervet.