Jeg prøver å begrense det mest mulig, men noen ganger blir det slik at de sitter foran kassa å titter helt til øynene blir firkantet.
Det er litt komplisert å få både lyd og bilde på skjermen. Vi må slå på både tv, forsterker og dekoder. Tidligere har det bare vært oss voksne som har hatt makten over tv-apparatet, men nå har jaggu ungene lært seg hvordan de skal slå på.
De har funnet ut at boomerang er en utmerket kanal med mye underholdning.
Jeg er ikke 100% enig med dem.
Noen serier kjenner jeg at jeg får frysninger av. Blant annet scooby doo og bananer i pysjamas.
Tom og Jerry liker jeg godt, så det kan hende at jeg noen gang setter meg ned å ser litt sammen med dem.
Det som slår meg hver eneste gang er at reklamen irriterer meg.
Det reklameres for store leker, dyre leker, unyttige leker og rett og slett alt som unger vil ha.
Mine er intet unntak.
Hver gang de ser en fristende leke som blir presentert så skriker og hoier de som bare det.
Jeg tror det bare har vært to leker de ikke har ønsket seg.
Det ene var en babydukke og den andre en søt plysjpingvin.
Men bilbane vil de iallefall ha. De har faktisk to stk fra før (ok, nå ligger den ene på loftet og den andre i kjelleren) så jeg mener de har nok.
Det er også spennende med massevis av små plastikkleker som er masseprodusert i Kina.
Altså slike leker som går i stykker bare man ser på dem.
De har en viss nytte i huset. De gir oss voksne en form for fotmassasje når vi tråkker på dem og de pulveriseres under føttene våre.
Jeg skjønner godt at de lar seg friste av all reklamen.
Det samme gjelder jo oss voksne.
Jeg ser jo at mannen blir våt i øyekroken når det vises en Volvo reklame på skjermen.
Og jeg lar meg påvirke av reklame jeg også.
Vis en reklame for sjokolade og jeg er helt solgt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar