Han har fått for seg at man har større sjanse for å vinne hennes hjerte om han har noe fint å gi bort. Jeg har prøvd å nevne til han at det er ikke alltid det fungerer like bra.
Jovisst, vi jenter liker svært godt å få presanger.
Men vi er faktisk så ondskapsfulle at vi tar i mot dem uten at det betyr at vi gir hjertet vårt tilbake.
Jeg husker at det var en ung herremann som kjøpte kontantkort til meg pålydende 1000 kr. (om jeg husker rett) Det var mye penger det, og jeg ble jo selvfølgelig kjempeglad.
Han fikk seg vel en god klem og et "tusen takk", men jeg ble ikke kjæresten hans selv om han kjøpte ting til meg.
Jeg syntes litt synd på stakkaren, for han hadde vel et håp om at god oppførsel og gentlemans fakter ville gjøre susen.
Men den gang ei.
Eller, det må jo ha virket (sakte men sikkert) siden jeg er gift med denne håpefulle mannen den dag i dag.
Apekatten har et rosa hjerte liggende i skattekista si som nesten ser ut som en edelsten.
Han er overbevist om at det er en ekte diamant. Ja, det kunne jeg ønsket jeg også. Hadde den vært ekte så hadde ikke vi trengt å ha et stramt budsjett å holde oss til hver måned.
Denne diamanten vil han uansett gi bort til lille frøken N.
Siden gutten er ute på frierføtter allerede så er det vel bare for meg å stålsette meg.
Jeg er redd for at jeg kommer til å bli en mistenksom svigermor som vokter eventuelle kommende svigerdøtre med falkeblikk.
Kun det beste er bra nok for mine to prinser.
Kanskje lurt å holde et lite øye med smykkeskrinet også. Skal bli morsomt å følge denne romansen videre.
SvarSlettJeg får så vondt av disse håpefulle frierne, som er villige til å gi bort sine mest vedifulle eiendeler (eller penger de har jobbet hardt for) bare for å få oppmerksomheten til en jente. Helt utrolig at de klarer å kjøre på og prøve igjen og igjen etter å ha fått seg noen trøkk. Det er kjempebra for oss jenter at de klarer det. :)
SvarSlett