Vi har lenge vært velsignet med barn som har hatt godt sovehjerte.
Det har selvfølgelig vært litt fram og tilbake, men i det store og det hele har vi aldri måttet starte dagen før sju.
Den tiden begge gikk i barnehagen kunne jeg gå inn å vekke dem klokka åtte.
I helgene kunne vi oppleve at de sov til ni hvis de var adskilt fra hverandre.
Dette er det slutt på nå.
Man skulle jo tro at de er mer slitne nå som det er skole og fullt kjør i barnehagen, men nei da.
I det siste har de våknet før seks.
Det hadde kanskje gått an å appellere til apekatten med at det er tidlig og alle trenger søvn.
Men villdyret vender bare det døve øret til.
Vi er kanskje litt heldige, for de holder seg på rommet når de våkner tidlig.
Men det blir ikke noen god søvn av det.
Det er vanskelig å sove uforstyrret når man hører lyden av en hel duplokasse som blir snudd på hodet. Eller dunking og krafselyder som får en til å lure på om det kommer til å være tapet igjen på veggene når man står opp.
Jeg savner de små sovegrisene mine!
Greit, jeg har ikke særlig rett til å klage siden det finnes foreldre som har barn som våkner klokka fem uten unntak sju dager i uka.
Men man blir da litt bortskjemt når man har sluppet lett unna.
Nå er klokka halv ni og jeg sitter her i halvkoma. Ungene var ganske pigge når vi dro avsted til barnehagen og skolen. Jeg i derimot føler meg trøtt og småsur.
Best å ta seg en time på øyet før man drar på trening.
Jeg tar ikke sjansen på å sovne når jeg tøyer ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar