Ok, jeg har ikke bare EN svakhet, jeg har mange.
En av dem er panda lakris. Den posen der har et innhold som er djevelsk godt.
Uansett hvor flink jeg har tenkt å være så frister den posen der så mye at jeg ikke klarer å holde fingrene av fatet.
Det er ikke bare det at den lokker på meg. Neida, den roper og hypnotiserer samme slengen.
I det ene sekundet sitter jeg i sofaen med gulrøtter og selleri, og plutselig befinner jeg meg med kjøkkenskuffa åpen og hånda godt nede i posen.
Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om det er oppfinneren eller produsenten av dette herlige produktet som er djevelen, men en av dem er det iallefall.
Ikke kom her å si til meg at det går an å la være.
Det er umulig!
Jeg begrenset meg til 3 biter da, og nå skal jeg snart dra på treningssenteret slik at vi får en riktig balanse her. Godsakene som har gått inn skal forbrennes på 45 minutters sykkeltime.
Når man først snakker om trening så merker jeg hvor avhengig jeg har blitt av å få trent.
Jeg har aldri vært noen sofapotet egentlig, men jeg skal love dere at jeg heller ikke har vært førstemann ut i lysløypa på morgenen. Jeg har vært støttemedlem hos treningsstudioene før jeg.
Men denne gangen har jeg klart å holde motivasjonen ved like. Nesten så jeg er litt stolt av meg selv der altså.
I dag skal jeg på møte med læreren til apekatten. Alle foreldrene innkalles til en liten samtale for å snakke litt om sine små håpefulle. Jeg regner med at tilbakemeldingen er bra, men jeg kjenner at jeg har litt sommerfugler i magen likevel. Det er særdeles uvant å ha en skolegutt kjenner jeg.
Foreldresamtaler og foreldremøter er noe jeg bare må bli vant til, for det blir det nok av de neste 10 årene. (13 hvis vi regner med villdyrets skolegang også)
I går var vi på infomøte om allidrett. Min rastløse lille apekatt trenger definitivt en aktivitet han kan holde på med en gang i uka. Vi får krysse fingrene for at han finner interesse for fotball.
Da kan han bli den nye David Becham og tjene masse penger slik at han kan kjøpe et fancy hus til sine kjære foreldre. Det hadde vært noe det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar